Ka har Moses, Jusses og Krøsus med ein charterblogg å gjør?
De levde i steinalderen, før Saga Solresor, og att det hette steinalderen å ikje sandalderen.
Det begynte med Moses, han vaste rondt i ørkenen i 40 år visstnok. Nøyaktig ka han hadde røykt, e någe uklart, men det va iaffal ikje Prince mild. Koffor han ikje bare tok taxi eller buss, e et mysterium (nå ska det seis at Kristoffer Kolumbus hadde bygd bussvei ein aen plass, og kutta i rutetilbudet) å ka finne du i ørkenen? jo det ska eg sei deg: sand.
Någen hundre år ittepå va det Krøsus ( Konge av Lydia, gift med Nalen), han va ein luring. Han oppfant det så me idag kalle kryptovaluta. Ein stein va verdt ein stein, men han delte steinen i to, og i to og i to, te slutt va ett sandkorn verdt liga møje som ein stein. Han bygde ikje stein for stein, men knuste stein itte stein, så han kjypte udpå ei Øy, visstnok av Øystein. Men han lagte møje sand.
Når Jøssus tog seg ein tridagers, og hang med Ponti’s ( ikje han så lagte pizza, men han så dreiv med Pilates) og han der Barabas, så hang de øve bakken, nettopp for å unngå å få sand på seg ( det va rektigt nok litt kaldt i høyden, så Jøssus fekk visst naglabed)
Felles for disse tri, va fottøyet. Adle brukte Sandaler. Det e jo det dummaste du kan ha på fødene hvis du jobbe i industrien, eller bevege deg i sand. Du får jo sand på heile beinå, å sand e ein uting.
Som bringe meg tebage te nåtid, for i Syden, der har de jækla møje sand. Sydenfolkå, de så bor her, de har forstått det. De hate sand. De bor litt inn i landet, så skofle de sanden ner te sjøen, å håbe an ska forsvinna i vannet. Derfor e det billige tomter nærme sjøen, å det fant jo Saga Solresor og Petter Stordalen fort ut. Så de bygde hotellene sine så nærme sandkanten de konne, så me stakkars turistar vasse i det der marakkelset av sand uansett kor me snur og vende oss.
Igår observerte eg ein turist, han sko udfordra systemet. Trodde han hadde fonnet løysningen, så han hadde tennissokkar i sandalene for å ikje få sand i mydlå tedene. De stakkar tennissokkane va ikje kvide lenger, de va liga gråe så skjegget mitt, å sjøl Blenda hjelpe ikje der.
Ifølge billettkontoret, så må me ligga minst ein dag på stranden når me e i syden. Ikje spør koffor, det e bare å ta med håndkleet, på med sandaler, og betala solsenge-san ein neve med pesetas, å gjør så du får beskjed om. Ittepå e der sand øve alt. I kroppsåpningar eg ikje visste fantes gnage de der mikro steinane. Håndkleet e fullt av sand, å du kan dusja i tri timar å skrubba deg med dobbeldusch så møje du bare vil, sanden blir du ikje kvitt. An ende opp i sengå, i øyrene og på croissanten.
Hjemma e det ennå dommare. Når det snør, strør me sand i gadene, sånn at Kolumbussane ska komma fram langs bussveien, langt fra der folk bor. Denne sanden blåse ud på sykkelstiane, å bler liggande, te syttende mai. Morå t Jens i tredje klasse har kjypt sandaler så han ska ha på seg i 17.maitoget (som i siste liten blir innstilt, og det blir Kolumbus for tog, med i ruta ingen forstår, og endra avgangstider, men bare last ned appen så finne du det)
Morå te Jens, e ikje bare klassekontakt, hu e og medlem i FAU, så då blir sanden fjerna, for Jens e sand-intolerante, og ska ikje ha sand i Sandalene sine.
Kattane har fatta det. Eg har ikje møje fint å sei om kattar, men finne de ein sandkasse, så pisse de der. Til og med kattar fatte at sand e ubrukelig.
Krøsus blei rige på sand, Jøssus va forbilde for ein heile rip off industri- sandal-makere, Moses, han va bare fjerne, det ryktes at han hadde sand på hjernen.
Men forklar meg dette; koffor ska me frivillig gå på stranden å oppsøka sand, og betala for solsenger og parasoll (e me ikje der for å sola oss? Betala for å skjerma oss fra solå?)
Det e faktisk gratis å ligga på ei solseng med bassenget, du må bare stå opp 0530 for å legga ud håndkle for å sikra deg ein parsell, med bassenget har de bar ( du sleppe lunka øl tilsatt ein dæsj med sand) og adle de plaskande snørrongane te tross- det e ikje sand der…
Eg hadde før flytta t Stein-kjer enn Sand-nes for å sei det sånn…
Nå fekk du litt å tenka på, på ein fysste nyttårsdag, håbe du ikje sette restene av Sandkagene i halsen. Godt nyttår!
Taxituren gjekk som forventa, Luis va i topp julastemning, og sto og venta med nissehuå på. Sleden hans va pynta med nissehuer på adle nakkastøttene, og dashbordet fullt av blått glitter, mens “norwegian christmas” spelelistå strømma ut av popanlegget. Granka og 4 år i romjulen e jo heilt logisk.
Itte innsjekk, så va det på tide å oppsøka det smått legendariska Puerto Rico senteret. Opphavet t mang ein moddablogg. Å, ja. Det e sånn du ser på charterfeber. Kåner ( sjøl om di har vert skilte siden 1985, itte ein litt uheldige passiar med pylse selgaren på Narvesen kiosken på Ski storsenter) med lilla hår som spør bartenderen “Harru Irish?” Rulle tobakkskyå ligge tett øve bordene, og Kols e liga vanligt så flunså.
Dersom du e i markedet for rullator eller stokk, så e ein stilstudie av de ulike modellene fullt ut ein mulighed her. Det e bare å sedda seg ner å observera de ulike typane. Hu så hadde pynta stokken sin, med ei batteri dreven lyslenka, sko nesten fått to poeng, hadde det ikje vert for den blinkande rosa kåbbåy hatten hu toppa det lilla håret med.
Som følge av jul og nyttårshelg, e det ganske møje folk her, så stampøbben va fodle ( altså folkå va fodle, men bordene fodlare) så me havna der så britane sine favorittpøbbar e.
Britar i syden kan delast i fira. Onge menner og middelaldrende menner e to. De kvinnelige ekvivalentene består av onge mødre og blodharry, bleiga hår 45 år gamle bestemor te 4( snart5)
Middelaldrende menner, med ein halve tanngarde igjen, itte usunt kosthold i barndommen, og uttallige slåsskampar med stefedre, og slåssing med di kånå har låge med opp gjennom årå ( som e halvparten av guttane på pøbben, den handicappa naboen, postmannen, rørleggeren, og han så jobbe på krematoriet, samt ein og aen greker i ferien) Tattoveringene e udflydande, men viste ein gang ei løva og “england” i gotisk skrift. De tøffaste har et bleikt rødt hjerta på overarmen med teksten “mom” . Sønnene ser ud så lamaer på håve, og går i joggedress.
Damene e det verre med. Det må stå dårligt t med den britiske økonomien. De onge mødrene (hvis di ikje har ongar i år, så har de det neste år) har tydeligvis ikje råd t heile antrekk. Hu eina eg såg igår hadde et halvt miniskjørt, vest og bh. Skjortå hadde hu glemt, elker ikje råd te. Venninnå hadde ein halve kjole på seg, der både magen, rauå og truså va heilt synlige, og hu tredja droppa kjolen, og va i all hovedsak kledd i undertøy, iaffal sånn så eg såg det. Så e det gjerna ikje rart at joggedress lamaene ser et lett bytte, og vips, så har di barnavogn neste år.
Brstemødrene komne i to kategoriar, de så tror de e 25, og di så har gitt opp. De så tror de e 25, så bruge 2,5 timar på å sparkla trynet før de går ud, med bleiga hår, sigarettbrune tenner å mer øyesminke enn Alice Cooper. De tror di e skikkelig heide, å robe konstant te barnebarnå, “shut the fuck up” mydlå gin slurkane, pedagogisk nok, å såpass må ein triåring tåla.
Så har du di så har gitt opp, og est ud såpass møje at plastikk stolen føkge med når de reise seg opp. Problemet te samtlige av disse e atte de føle seg slankere når de trer på seg ein tights, så muligens va passelige for cirka 30 kilo siden. Det medføre ar leopard mønsteret ser mer ud som dart skjever, og rosemønsteret ser mer ud som fullt udsprogne Anemoner.
Jaja, me velge jo sjøl å reisa te dette landet. Imårå bler det nesten relegiøst, når eg trekke paraleller mydlå Moses og mine sandaler.
Nå e eg så dridleie regn, julakager å pinnakjød, atte det e på tide å fyga t Syden igjen. Som vanlig går turen t jetset/paradis/harry øyå Granka, eller Gran-can, så någen seie.
Å som någen av dokkor fira så lese dette har skjønt, så e eg ikje akkorat blodfan av charter turar, så eg bad Billettkontoret ( ja, kånå) om å oppgradera litt, så eg slapp å ble så jækla irriterte allerede på vei ner.
Men her sidde eg på flyet og e allerede over middels mellomfornøyde med tingenes tilstand.
Alt begynte flott, Bolt kom å henta oss, å brakte oss trygt t flyplassen, han fekk til og med kjøra inn. Videre va det ein snartur gjønå sikkerhedskontrollen, uden kø. Topp stemning. Billettkontoret loste meg elegant inn i loungen, der det va fritt frem for å tappa seg industripils i 2 dl glass?! Eg e jo ikje fydde igår, så eg tok med meg tri glass, men neste gang tar eg med meg eget halvliters glass.
Problemene tårna seg opp når me måtte forlada loungen, å gå te gaten, for der va de adle som ein; det homofila paret med hypermobile håndledd, så gleda seg sååååå massse t å ” komma ner der” som betyr Playa del Ingles, for å møda Carlos og Pablo å kosa rauå av seg med paraplydrinkar i adle regnbuens
Så va det Gustava Staveland- hu uføre fra Karmøy med stokk, så stakk kjeppen mydlå beinå på adle, mens hu halta fram for å komma fysst ombord i fygemaskinen.
Guttagjengen fra Jæren va og der, med matchande hawaiiskjorter. Dokkor ska t Granka, ikje Theeeiland eller Ayia Napa. Bler lide damer og møje napping der, for å sei det sånn. Måltidet dis ombord bestod av wraps og smirnoff.
Anne-Brit va og på flyet, du vet, hu 55 år gamla kånå, med 70% kånehår, rester av FRP- brunfargen fra høstferien, utjevna med sjølbrunings krem, kvide singlet og blazer, så møje gult gull i øyrene, rondt halsen og på fingrane, atte flyet nesten fekk overvekt ( hu kjypte det billigt i Tyrkia på 80-talet) hu kjende sjølsagt halva flyet. ” Hei Per, javel, ska nerover dokkor og? Ja, nei me ska bare ver ei uga denne gangen. Me va jo der nere i oktober vett du” Anne-Brit e så sykt irriterande. Men tror du Gustava klarte å sedda hykkas på hu med kjeppen sin? Neeei.
Vel ombord, va det på tide med någe så eg e veldig ambivalente t; flymaden.
Den va som vanligt ein kulinariske nedtur av episke dimensjoner; pasta kokt al-muerto, i hjel kokt, Nestle barnaglass nivå, dynka i hermetiske tomater, bitrare enn ei fraskilde kåna der maen har særeie, og ei eplekaga med dysleksi. Det e forskjell på epler fra Hardanger og Tananger. Billettkontoret syns ikje det va så verst. Terningkast 2.
På flyplassen ska Luis ( den faste sjåføren) stå klar å frakta oss t leiligheden. Så eg sleppe iaffal charterbussen der Håkan, legenden fra Saga Solresor ønske oss “velkomna alle ihopa” koss det utarta seg med Luis, får dokkor hørra mer om imårå ( han kan ver ganske masete når gan ønske oss welcome tooo thiiiiis bjuuuuuutifulll island)
Fortsatt någen timar igjen å stemma folkens. Enten du velge å dra opp et rødt kort, eller eller meine blå resept e det besta, så bruk stemmeretten!
Du kan stemma på Arbeiderpartiet, hvis du syns me har fått det bedre de siste årå, (strøm, matvarepriser, renter osv) og at Jonas og Jens ska få bestemma.
Syns du derimot at de e litt pinglete, så kan du alltids stemna på Mimir og Rødt så kan holda de i øyrene. Kan jo ver atte de vil gå t væpna revolusjon eller någe, men pytt pytt.
Eller så kan du stemma på SV, iaffal hvis du e lærar.
Så har du jo Senterppartiet, som ironisk nok vil desentralisera alt. Hvis du e bonde eller drømme om et småbruk og diesel bil, så stemme du på de.
E du heilt grønne, så kan du stemma på MGP eller MDG greiene. Då blir den flotte nye bussveien vår snart omgjort t ein bøke allé, og Jorenholmen parkeringshus blir omgjort t drivhus for økologiske brekkbønner.
Vil du ha litt forandring så kan blå resept ver någe for deg. Sko den siå vinna, så e det ingen så vet kem så blir statsminister.
Sylvi og Erna vil begge to ver på topp.
Venstre e fortsatt te Høyre, og KRF- kristelig rølpe forening, e og på ” team Erna”, de har ingen egne ambisjoner, og vende det andra kinnet te og rette seg itte Ernas ti bud.
Høyre e det trausta borgerlige partiet, som e trygt og godt dersom du lige å spela candy crush, og trenge någen innsidetips t aksjehandelen din, og å betala mindre formuesskatt, om du e så heldige at du har den slags.
Nå e det mange så visstnok tenke å stemma på FRP, men e det et fremskritt å stemma på de? De har någen ganske radikale idear som kanskje ikje e så fremtidsretta i 2025.
Å te dokkor unge velgere; dokkor stemme folk inn, ikje ut. Så husk å stem på favorittane dine!
Uansett, bruk stemmeretten din, eller så får du ikje klaga de neste fira årå. Godt valg!
Syden har vert nydeligt, så nå ska me ha litt syden i Norge å sånt. Det ska grillast både sideflesket, og flintsteiger. Bare å huska kem så ska ha solkrem å kem så ska ha marinade.
Vermeldingå e der ingenting å udsetta på. Terningkast seks. Steigande sol og Ayia Napa temperaturer. Det e så gale atte eg til og med har pakka Speedoen, i tilfelle eg sko få et illebefinnende og bada i ein norske fjord.
Billettkontoret opptrer som fiskeriminister på disse turane. Så eg blir beordra ut for å sedda krabbeteiner. Eg så ikje lige krabbar eingang, heldigvis hadde Helgø sine hamburgarar, så eg ska nok ikje solta ihjel.
Planen e å cruisa litt rondt i Ryfylke med båden. Det e faktisk blitt någen år siden eg kjørte båd på sånn jevlig basis, men gamle kunster osv. Kor mange skjær kan der ver i sjøen liksom? Styrbord og barbord kan eg. Særlig Bar-bord.
Forvent ujevne oppdateringer fra Norges 38. minst leste blogg.
Om eg ikje e heilt på bertur.
Det e alltid kjekt å reisa ud, nerover te varmen, men hjemturen e bare lange, kjibe og kjedelige. Hjemme bra, men borte best så di seie.
Avreise dagen starta med frokost. Billettkontoret slo t med Mimosa på bobler og appelsinjus så smakte Sana Sol for å få siste rest av Syden stemningå, men tror du de hadde så godt så et tappetårn?
For å komma seg tebage te flyplassen så va det jo denne forbanna charterbussen, fodle av ongdammar så såg mest ud som russen på 18.mai.
Flyplassen i Larnaca e kø, kø og atter kø. Det e kø for å komma inn, kø for å sjekka inn koffertane, kø i fotoautomaten, kø i politikontrollen, kø i sikkerheds kontrollen, kø på dassen, og kø i boardingen. Så ska flyet stå i kø ein halvtime i solsteigen.
Endelig ombord, så e flyet smikkfollt. Billettkontoret innerst, meg i midten, og den typiske, ukjende Side-maen.
Sidemaen- han, har jo sikkert vert i Side eller Alanya før, va selvfølgelig sære i kosten, og sko jo ikje ha same maden så oss. Neida, vegetar mad sko han ha, så lokta någe inni helsikkes stramt, men for all del, la kyllingen leva.
Fem minutt itte at maden va fortært, kom der ein grævlige eim av tarmgass. Så enten e halva flyet blitt seige i rammå av økologiske kylling, eller så mistenke eg heller at gass angrebet kom fra vegetar Side-maen. Friskt lokta det ikje. Me kan nok konkludera med atte der va møje turbulens ude å gjekk i tarmane der.
Å tror du ikje halva flyet klapte når me landa. Kem så gidde å bidra med topp charter stemning når me e hjemma? Ka e det du klappe for forresten? At piloten og aen styrmannen har gjort jobben sin? At flyet ikje blei ødelagt på veien? At me overlevde turbo-lens-flatulens fra Side-maen?
Takk for følget for denne gang, og takk te dokkor så gidde å bruga tiå dokkors både på å lesa, og kommentera disse fjasete betraktningane mine.
Resten av ferien ska tebringast på hyttå, å skjer det någe av interesse der, ja då komme det kanskje et innlegg eller to derifra og. Men med tanke på meg og mine ti tommeltottar, så kan det jo lett gå gale når eg ska sedda teiner eller fiska makrell i tomat og….
Charter ugå går ubønnhørlig mod slutten, så det e på tide med ein oppsummering og anmeldelse av oppholdet.
Reisen nerøve gjekk fint. Ingen klapte når flyet landa, det trodde eg va obligatorisk. Charter bussen stoppa på SYV andre hoteller før vårt, og hadde ein air condition som trolig slutta å fungera i 1987, så det va varmt. Guiden va ein pensjonerte party svenske så trolig har bodd her siden air conditionen på bussen fungerte. Det va “velkomna allaihopa, og ha det roligt på semester” i beste Saga Solresor stil. Høg charter faktor!
Maden har variert fra first price taco, t gode pizzaer, og ein biff så måtte sendast ut igjen itte atte kokken hadde kremert an, t greske småretter. Ovnsbakte fetaost, tomatsalater, kjøttboller og kyllingspyd har fungert utmerket i varmen.
Bassenget burde vært avkjølt for det blir altfor varmt i varmen. Å håndkle reserveringå e på høgt internasjonalt nivå. Klokkå 0830 e løbet kjørt.
Strandå hadde litt for møje sand, å altfor møje folk.
Speedoen har fått kjørt seg.
Fellesfrokost e ikje et konsept eg e fan av, men t tross for at adle ska ha bacon, har det hendt at det va ei sneia igjen t Moddaen. appelsinjuicen smage sana sol og kaffien e vassen. Så mor mi vilke sagt “det e bedre med kaldt vatn enn varmt vatn” men når hu kokte kaffi måtte du drikka an med skjei for å få an ud av koppen. Pluss for at di servere cava.
Charter folkå med rasjonerings armbånd har stort sett oppført seg sivilisert. Som regel ikje mer enn to-tri drinkar foran seg om gangen.
Ongdommen har mindre kler på seg om kveldane enn det de fleste har på seg med bassenget, men du e sikkert bare varme. Silikon bransjen og tjæralin aksjene e sikre vinnare fremover- du leste det her fysst.
Igår fant ginhåvene våre på å gå på “norskebaren” det va visstnok ei fra Stavanger så dreiv den. Det viste seg å stemna nesten. Hu va fra sterandalandet, og av adle ting syskenbarnet t mor mi. Liden verden.
Alt i alt så har dette gått overraskande bra. Det e møje eg konne klagt på, men det gidde eg ikje. Terningkast på ugå: snuse på ein femmer!
(For nye lesarar; billettkontoret som omtales e altså kallenavnet på kånå)
Itte å ha tilbragt ein heller sløve dag med bassengkanten, fant meg å billettkontoret ud atte me sko slå ud håret litt på kvelden, å sjekka ud det berykta nattelivet her i Ayia Napa. Det gjekk ikje heilt itte planen.
Det va vel sånn i ni draget itte atte billettkontoret hadde spelt någe heslige, hardcore techno musikk ( tror hu pløyde igjønå heile mc music 4) for å sedda stemningen, mens me drylte nerpå et par baccardi breezere kver, før med fant ud atte me sko gå å få oss någe mad.
Me labba opp mot någe di kalle “the square” som visstnok e party kvartalet rett oppi gadå her. Men der va nesten ikje et menneske og se. Alt va stengd, å det minna mest om ein spøgelsesby, ein tanke eg sko omma t å angra på.
Valget av restaurant falt på ei klassiske gammale greske kro. Me bestillte diverse småretter som grilla fetaost, tomatsalat, souvlaki og pitabrød med tzatziki og delte ei gode flaska med rødvin.
Så va me klar for fest.
Når me kom ud av restauranten, va gadene forvandla t någe som best kan beskrivast som Russatidå kryssa med et raveparty midt på nittitalet eingang. Det krelte av ong(domm)ar, å eg kjente på giktå at eg trakk snittalderen betydelig opp.
Bassen dondra så grævligt, atte eg sko ønska eg hadde Tena på meg.
Det stora blandt ongdommen e svart og kvitt. Di har ikje kler med fargar. Det e kvide joggesko, svarte shorts og kvide t-skjorta så gjelde for guttane, og svart og kvitt undertøy e vel det mest dekkande så gjelde for jentene. Altså, någen av de skjørtå så disse jentene gjekk med, dekke mindre enn någen av trusene t Billettkontoret. Eg lure på om di gjør dette for å spara penger, det holde jo med håndbagasje for å pakka t 14 dager.
Lettare (kultur)sjokkerte måtte me komma oss ud av gadå litt. Då fekk billettkontoret øya på et sånt spøgelseshus. Du vett, sånn der du betale for å gå inn å bli vetta skremde. Plutseligt hadde billettkontoret ordna oss billettar. Å eg så syns adle skrekkfilmar e dridskomle. Eg sov jo ikje på to netter itte å ha sett Gremlins om igjen for tri år siden. Inn bar det, ein solide porsjon med euroar fattigare. Eg gjekk fysst, og billettkontoret gjekk bag å holdt hendene på skuldrene mine, før hu ittekvert klamra seg heilt innte meg, å det endte med atte eg måtte bera na på ryggen min. Det kom folk springande itte oss med knivar, det hopte folk med motorsag ud foran oss, det kravla rondt beinå mine, og det va babystemmar så skreig. Jo lenger inn i jævelskabet me kom, jo trangere blei gangane. Ikje atte eg e så breiskuldra, men mod slutten måtte eg vri skuldrene innover for å få plass. Plutseligt hopte djevelen sjøl med ljåen i håndå ud rett foran meg, og for andre gang denne kvelden ønska eg atte eg hadde hatt ein Tena på meg.
Vel ude av skekkens hus bevegte me oss litt lenger ner i gadå. Der va det nemligt ein irske pub med live musikk og greier. Guinness og GT hadde di og ( å heilt ærligt når eg va borte å bestillte så kjypte eg to Fernet og, for å roa nervene, men ikje sei det t billettkontoret for di kom aldri så langt så t bordet)
Klientellet bestod av 99% engelskmenn, å adle så har vert i Syden vett ka det inbebære. Samt meg og billettkontoret. Det va Sweet Caroline og Show me the way to Amarillo i (drita)full allsang, men endelig slapp eg å føla meg som syvende bestefar i huset.
Sånn forløp nå gårsdagen, eg må runda av nå, for eg må få bestilt meg ein prostata undersøgelse, og ta to paracet for å balansera gårsdagens Gin konsum. Ha ein strålande dag!
“The land of the free and the home of the brave” synge di i nasjonalsangen sin. Men kor frie e de? Og kor blei motet av?
Npr eg va guttonge, så va alt det amerikanska det kulaste. Karate Kid og Coca Cola. Rambo og Reagan. Chicago Bulls og Bruce Springsteen. Levi’s og McDonalds. He-man og Transformers. Listå konne fortsatt i det uendeliga.
USA va di kulaste, tøffaste og rigaste. Alt e biggare i Junaiten sa me.
I dag e det den amerikanske nasjonaldagen. Den feires med BBQ og Budweiser. Fyrverkeri og tivoli, mens di ordentlige rakettane hagle øve midtøsten. Men ka e det di har å feira?
For å måla amerikanske intelligens, så e det bare å se på valgresultatene fra 2016. Litt mindre enn et flertall av den amerikanske befolkningen presterte å stemma fram Donald Trump t president, for verdens ein gang kulaste og mektigaste land. Bøllå og klassens klovn Donald Trump. Gamnal gris skjørtejeger, konkurs spekulant, og fremmedfiendtlige Donald Trump.
Adle kan gjør feil, å itte fira år stemte de frem demente Joe Biden, før di presterte å stemma Trump inn igjen.
Bunnlause gjeld, mur mod Mexico, meiningslause støtte erklæringer t autoritære diktaturer, flørting med Putin, selvisolering og destabilisering av verdens politikken.
Snart blir du sende t Guantanamo om du ikje e enige med Donald. Grønland e någe me bare planlegge å ta.
Den nye bestekompisen så har påført halva Norge Tesla skam, krangle an med foran åbent kamera, mens frihedens fremsta symbol Zelensky blir regelrett mobba av den amerikanske vise presidenten i tidens shit show.
Den amerikanske drømmen e blitt et mareritt. Det finnes ingen mulighet for å bli ein self made man, for systemet e nedbrutt og samnenbrutt.
Terrorister så angrep nasjonalforsamlingen blir benåda, så någen e frie. Men kem har mot t å stoppa galskaben?
Gratulere med dagen USA, verdens dummaste land!
Ka e greiå med gå på stranden? Å iaffal i syden? Kem velge frivilligt å torturera seg sjøl, når du kan ha det heilt fint med bassenget?
Fysst så må du pakka ein bag, med alt du KAN få brug for, så må du gå, eller ta taxi, t dette møkkastedet kalt strandå. Der finne du ud atte du har glemt solkremen, så du må inn på nærmaste strandbula å kjøba ein overprisa solkrem full av palmeolja, parabener og peanøttolja. Sikkert ispedd litt motorolja og dobbeldusch og. Den koste selvfølgelig nesten det sama så den der fancy piss-bruin tingen så kånå kjypte på taxfreen.
Så innser du atte di på stranden det e adle slags folk. Barnafamiliar med skrigande ongar, som fremstår rolige i forhold t ein kver gruppering av engelskmenn. Det e hu 60 år gamla FRP bruna, med røygestemnen så knakk ei halve med Jägermeister t frokost så sleppe hengepattene fri, og ler med ein gryntande, skingrande latter av alt den nye (rige) kjeristen seie. Der har du omgivelsane dine.
Den fyssta lediga solsengå du finne e på tredje rad mydlå disde karakterene. Allerede nå e sandalane fodle i sand.
Du legge deg ner i solsengå, og før du har fått bretta ud håndkleet får du ein to euros plastikk fodball i håvet. Det gjør ikje litt vondt, det e bare irriterande. Ein 9 år gammale trønderske ruslebiff komme vraltande bort og plokke opp ballen sin. Seie an unskyld eller sorry på gebrokkent trøndersk-brøndbosk-engelsk? Nei, han glise med kjeften så an ikje har vaskt itte den tredje sjokoladeisen an spiste på all inclusive buffetten, vel vidande om at idag sko familien ud av all-inclusive-kretsfengselet for å OPPLEVA någe.
Sanden sprute rondt an når an tar avgårde på ein måde så slår ud på richters skala, å du må rista håndkleet ditt FØR du har lagt deg ner i soldengå.
Endelig kan du legga deg ner, å det går under to minutt før Solsenge-San står på siå av deg. Han har holdningen t ein parkeringsvakt, å ska ha adle euroane du har. Solseng? 7 euro for kver av de halvødelagte solsengene. Vil du ha parasollen og, så e det ytterligare 5 euro. Å dette e billigt har eg hørt fra folk som har unngått charter livet, og befinne seg i Italia eller Marbella. Bra for meg.
Så komme der ei gammale kåna i fillete kler å robe å gaule om “melonas, melons, pine apple” hu selge frukt. Eg vil fader ikje ha frukt, om någe så trenge eg ei kalde.
Det vise seg å ver litt mer udfordrande. Det ligge ein strandbar 100 meter igjennom sand og folkehav, så selge lokale øl på tapp t blodpris, eller eg kan gå opp t supermarkedet 400 meter lenger opp, og kjøba ei billige øl så e varme før eg finne kånå igjen…
Nå e sanden på hendene, i håret ( hvis man har denslags) å langt oppe i speedoen.
Eg e så kokte atte eg må bada. Det blåa vannet ser innbydande ud. Det e selvfølgelig langgrunt, å du må bevega deg hundre meter udøve igjønå ein makrellstim av flydemadrasser, badedyr og ruslebiffen så nå har fått på seg dykkermaske. E du heldige klare du to svømmetak før du brase inn i ein engelskmann så e liga breie så an e høge.
På vei opp fungere saltvannet som superlim på de helsikkes sandkornå.
45 minutt itte e det bare å venda nasen tebage t hotellet, dusja av seg sanden og finna bassenget. I mellomtiå har någen reservert kver einaste solseng, som om det va plasser i livbåden på Titanic. Bruce Springsteen hadde vert imponerte øve kor fort arenaen fylles opp.
Eg gir opp denne dagen, går å sedde meg på ein folketomme kafé. Hu i disken ser at eg har hatt ein røffe dag. Hu servere meg ein iskalde halvliter, og ein perfekt cappucino med et smil. Eg sedde meg ner, tenke over dette og tar opp mobilen. Begynne å notera det som endte med å bli ein lange tirade om koffor eg hate sand og strender. Bortsett fra det; ha ein strålande dag, enten du e med bassenget, på strandå, på jobb, eller sidde på hyttå i høljregn å spele Yatzy på fjerde dagen på rad. Eg har tross alt bare I-lands problemer