Du trodde kanskje at det va Eva så knaska på et eple så va den store kardinal synderen.Der tog du feil.

Det finnes skrevne og uskrevne regler. Å dannelse. Idag må me snakka om et alvorlig tema; ananas på pizza. Det burde vert forbudt med lov.

Verden e fodle av konfliktar. Store eksistensielle spørsmål. Ting som splitte familiar, vennegjengar og kommentarfeltet på den faktabaserte folkeopplysningstjenesten Facebook. Men ingenting –då meine eg ingenting,e så alvorlig som spørsmålet om ananas på pizza.
Pizza blei oppfunnet i Italia som et mesterverk av salt, fett og kjærlighed.
La meg være tydelige: Ananas på pizza er ikje bare feil. Det e djevelens verk, det e ein kulinarisk voldtekt, og et mysterium på linje med sokkar i sandalene, rompetaska, og folk som klappe når flyet lande.
Å legga ananas på pizza e som å ta ein dusj med klenå på – det føles feil, det ser feil ud, og innerst inne vett du at du gjør någe feil.
Pizza er ein varm, trygg, italiensk bamseklem. Den hellige treenighet; smelta ost, sprø bånn, herlige tomatsaus. Så kommer någen reaksjonære anarkistar og tenke: “Vett du hva dette mangler? Frukt. Saftige, søde frukt.”
Det er som å stappa syltetøy på taco, å kalle det innovasjon og progresjon. Det e ikje innovasjon! Det e sadisme, og kulturell kastrasjon. Kulinarisk dekonstruksjon.
Og ja da, eg har hørt argumentene:
“Men det e jo søtt og salt samen!”
Ja, og det er og tannkrem, og appelsinjus. Lige du den komboen gjerna?
Tilhengere av ananas på pizza oppføre seg som om de e modige pionerer. “Eg tør å utfordre normene!” Nei. Du bestilde bare ein pizza som smage som ein dessert som gikk seg vill. Norm? Nei, uNORMalt, det e det det e!
Se for deg ein stolte italienske pizzabager som står der, med melet på hendene, ser ner på mesterverket sitt… og så komme “någen” og seie: “Kan du legga på litt tropisk frukt og?”
Å blanda samen de to e, som å invitera ein klovn i en begravelse – det skabe bare dårlige stemning for adle involverte.
Et sted i Italia mister ei nonna lysten til å laga mad, ja hu mysta lysten te å leva.
Så nei. Ananas hørre i beste fall hjemma i fruktsalat, på grillspyd, eller som en litt for ambisiøse smoothie-ingrediens. Men på pizza? Der går grenså!

La oss bare ta tyren med det halva hornet, når me fyssta e igang; Fruktnøtt e ikje snob. Det er et psykososialt eksperiment fra ein eller annen sjel, så onde at Donald Trump blir seande ud så ein korgutt i et katolsk guttakor, får Hitler te å fremstå som ein speidergutt, og Epstein som ein sølvgutt. Denne onda sjelå lurte på kor langt me kan pressa menneskeheden før me gjør opprør eller bryde samen.
Kem va det som tenkte: “Du, vet du ka sjokolade trenger? Rosiner.” ROSINER. Tørka, runkete, eksistensielt triste små druer, så allerede har gitt opp livet ein gang. Også, som om ikje det va nok, slenge me inn någen tilfeldige neder for å virkelig sørga for at kver bede føles som et landssvik. (Det ryktes forøvrig at den fysste sadisten så kom på å stappa rosiner i sjokolade va sjefsgartneren t Stalin. Leonard Plenin hette han)
Fruktnøtt er ikje et uhell. Det e ikje et “smakstilfelle”. Det e ein bevisst handling. Et valg. Et mørkt kapittel i menneskehetens brokete historie, som me kollektivt har valgt å ignorera.
Sjokolade e ein gave t livet. An e myge, rige (på kalorier) og trøstande. Frukt e… vel, frukt. Den har sin plass – i ei bolla ( så eg holde meg jækla langt vekke fra), i ein smoothie (så eg holde ennå større avstand te), kanskje til og med på ein fancy dessert, hvis du føle deg litt eventyrlysten. Men inni sjokolade? Det e som å invitera ei banan til ein rockekonsert og forventa at den skal spela gitar.
Det versta e tillitsbruddet. Du tar ein bede, forvente ein, silkemyge lykke – og BAM! Rosin. Det er ikje snacks, det e et bakholdsangreb på all sunn fornuft, moral og integritet.
La oss ver ærlige: Fruktnøtt er ikje lagt for nydelse. Den e lagt for å bli liggande igjen i snobeskålå til siste slutt og jordås undergang, som ein stille påminnelse om at ikje adle valg i livet e gode.
Så la oss trekka ei linja i kakaopulveret; Sjokolade og frukt? Kver for seg – Knapt nok. Samen? Ein kulinarisk konspirasjon som true med å udsletta det litla goda så finnes igjen i menneskeheden.
Ha ein fine mandag, fri for ananas og aen frukt🐣

Konseptet me fygemaskinar e ganske interessant. Du stue samen ein haug med folk i ein svere makrellboks, så kjøre folle folle fart, tar inn hjulå, og håbe på det besta. Om den sko finna på å detta ner, så ser innholdet ud som innholdet i ein makrellboks, vil eg tro. Men det gjekk jo fint denne gangen og. Å siden det e Olof Palme helg, å me nærme oss påsken, og Jussus si crossfit økt, og den der tridagers greiå, så kan me jo snakka litt om tro.
Så någen kanskje har fått med seg, så e eg øve snittet glad i å observera andre mennesker. Då e det jo rimelig praktisk å sidda på et fly i 5 timar, der folk ikje komme någen vei. I tillegg e jo fly ofte konstruert sånn atte du sidde to og to, med ein fremmande som tredje mann på rekkå, å det skabe jo ofte interessante situasjonar.

Men la oss begynna på rad 11, rett foran meg billettkontoret, å ein skravlesyge jærbu. Der satt ein familie, med far, morå Maria og lille Markus. Far va trolig oppvokst på sørlandet, men det vet eg ingenting om, for han sa sikkert ikje et ord på heile flyturen. Di va igrunnen stille heile familien, men lille Markus såg eg mydlå sedene, han kan vel ha vært ti år. Han satt halve flyturen å leste i ei bog med bittelidå skrift, men den va iaffal skreve av ein aen Markus, å kapitlene va nummererte. Kanskje lille Markus syns det va stas å ver så høgt oppe i loftå at han nesten konne se faderen? Altså den store og allmektige. Ka den gjengen sko i syndens pøl Granka å gjør e uvisst. Kanskje venda det andra kinnet te, eller kjøra någe misjonæren greier. Ka vet eg.
Bag oss satt di så hadde ved på det. Di så kan alt, og har vert “der nere” så mange ganger før. Så delte ud råd t høyre å venstre om billige snackbarer, å gode les; sterke drinkar t ein fornuftige pesetas pris.
Selvfølgelig va det någen skrigarongar, med dottar i øyrene og kollik foran t høyre, men som den drevne influensaen eg e (tross alt Norges 38. minst leste blogg), så hadde eg med headset med wife cancelling, så eg hørte ikje ein drid, aent enn Harry Hole. Problemet va at kver gang eg tog av headsettet, begynte han løgen på siå å jabba som ein foss. Ikje spør ka han jabba om, for eg gadd ikje hørra itte, å e ikje så stødige i kav høy jærsk.
Så har du alltid han så skue deg t side i rolletrappå, for han har det så jævelig travelt med å henta kofferten, så kom itte vår alligavel.
Uansett, solå skinne, palmane vaie, og tinder tantene levere, mer om det ein aen dag.

Då e tennissokkane pakte, billettkontoret har vært på jobb, og det forgjettede land syden, nærmere bestemt Granka vente nok eingang. Men ka har det med Olof Palme å gjør? E moddabloggen blitt påskekrim?
For det e klart Palmehelgå ska tebringast blant palmar.
Nå ska me ikje snakka stygt om di så ikje e blandt oss lenger, men eg tenke av og te på han stakkars Olaf Palme. Tenk å ver oppkalt itte Palmehelgå, ein av årets verste utfartshelger, å tenk atte eg befinne meg på flyplassen på Palmelørdag nok eingang. Det gjer jo meining, siden der eg ska reisa te e der masse Palmar. Sikkert någen Olofar fra Sverige og.

Ja, det e klart at palmehelgå ska tebringast blandt Palmar på Gran Canaria, akkså han Jussus, ska eg tre på meg tennissokkane og trø på meg sandalittene. Å ri, eller ta drosje då, inn te Puerto Rico.

Ka mer e der å sei om Granka, så eg ikje har sagt før?
Britane e britiske, tyskerene lokte gammale jægermeister, maden e fæle og nordmennene ufyselige , og adle deltar i toppidrettsvekå i greinå OL-i-solsenger.

Så koffor gidde eg reisa t denne kunstiga øyå, nesten i Afrika?

Ein av gronnane e jo billettkontoret, som bare jobbe 20%, tydeligvis abonnere på flybillettar t Granka, men det e jo ein del ting som e bra. Kjøbesenteret i Puerto Rico for eksempel. Å då snakke eg om det gamla. Der e det fortsatt muligt å pruta på barbermaskinar (tror eg har tjue stykk nå, di e jo så billige) kler, håndkler og sigaretter. “Special price only for you. Are you from Norway? Fiskebullar!” Åsså e me igang. Trygve fra Tromsø, som opprinnelig e fra Senegal har øvelatt klokke businessen t yngre krefter, å kjøre drosje nå. Eg har ikje tal på kor mange RoyBan, Ralex, og andre kvalitets produkter, eg har kjøpt av han t ein særdeles fordelaktige pris, sjøl om pesetas kursen ikje e den gunstigaste nå om dagen.
Øl e ein aen grunn. Det e jo så billigt der nere vettu. 2 euro for ein halvliter med det lokala brygget Tropical, som jo e et ordentligt håndverks øl, å to for ein på hæppy hour så ofte vare både to og tri timar. For ikje å snakka om paraplydrinkane og irisj.
Tennissokksne e nystrøgne, så nå e det bare å hoppa i sandalene. Ska se det blir både margeritha og margeritaer…