Du trodde kanskje at det va Eva så knaska på et eple så va den store kardinal synderen.Der tog du feil.
Det finnes skrevne og uskrevne regler. Å dannelse. Idag må me snakka om et alvorlig tema; ananas på pizza. Det burde vert forbudt med lov.
Verden e fodle av konfliktar. Store eksistensielle spørsmål. Ting som splitte familiar, vennegjengar og kommentarfeltet på den faktabaserte folkeopplysningstjenesten Facebook. Men ingenting –då meine eg ingenting,e så alvorlig som spørsmålet om ananas på pizza.
Pizza blei oppfunnet i Italia som et mesterverk av salt, fett og kjærlighed.
La meg være tydelige: Ananas på pizza er ikje bare feil. Det e djevelens verk, det e ein kulinarisk voldtekt, og et mysterium på linje med sokkar i sandalene, rompetaska, og folk som klappe når flyet lande.
Å legga ananas på pizza e som å ta ein dusj med klenå på – det føles feil, det ser feil ud, og innerst inne vett du at du gjør någe feil.
Pizza er ein varm, trygg, italiensk bamseklem. Den hellige treenighet; smelta ost, sprø bånn, herlige tomatsaus. Så kommer någen reaksjonære anarkistar og tenke: “Vett du hva dette mangler? Frukt. Saftige, søde frukt.”
Det er som å stappa syltetøy på taco, å kalle det innovasjon og progresjon. Det e ikje innovasjon! Det e sadisme, og kulturell kastrasjon. Kulinarisk dekonstruksjon.
Og ja da, eg har hørt argumentene:
“Men det e jo søtt og salt samen!”
Ja, og det er og tannkrem, og appelsinjus. Lige du den komboen gjerna?
Tilhengere av ananas på pizza oppføre seg som om de e modige pionerer. “Eg tør å utfordre normene!” Nei. Du bestilde bare ein pizza som smage som ein dessert som gikk seg vill. Norm? Nei, uNORMalt, det e det det e!
Se for deg ein stolte italienske pizzabager som står der, med melet på hendene, ser ner på mesterverket sitt… og så komme “någen” og seie: “Kan du legga på litt tropisk frukt og?”
Å blanda samen de to e, som å invitera ein klovn i en begravelse – det skabe bare dårlige stemning for adle involverte.
Et sted i Italia mister ei nonna lysten til å laga mad, ja hu mysta lysten te å leva.
Så nei. Ananas hørre i beste fall hjemma i fruktsalat, på grillspyd, eller som en litt for ambisiøse smoothie-ingrediens. Men på pizza? Der går grenså!
La oss bare ta tyren med det halva hornet, når me fyssta e igang; Fruktnøtt e ikje snob. Det er et psykososialt eksperiment fra ein eller annen sjel, så onde at Donald Trump blir seande ud så ein korgutt i et katolsk guttakor, får Hitler te å fremstå som ein speidergutt, og Epstein som ein sølvgutt. Denne onda sjelå lurte på kor langt me kan pressa menneskeheden før me gjør opprør eller bryde samen.
Kem va det som tenkte: “Du, vet du ka sjokolade trenger? Rosiner.” ROSINER. Tørka, runkete, eksistensielt triste små druer, så allerede har gitt opp livet ein gang. Også, som om ikje det va nok, slenge me inn någen tilfeldige neder for å virkelig sørga for at kver bede føles som et landssvik. (Det ryktes forøvrig at den fysste sadisten så kom på å stappa rosiner i sjokolade va sjefsgartneren t Stalin. Leonard Plenin hette han)
Fruktnøtt er ikje et uhell. Det e ikje et “smakstilfelle”. Det e ein bevisst handling. Et valg. Et mørkt kapittel i menneskehetens brokete historie, som me kollektivt har valgt å ignorera.
Sjokolade e ein gave t livet. An e myge, rige (på kalorier) og trøstande. Frukt e… vel, frukt. Den har sin plass – i ei bolla ( så eg holde meg jækla langt vekke fra), i ein smoothie (så eg holde ennå større avstand te), kanskje til og med på ein fancy dessert, hvis du føle deg litt eventyrlysten. Men inni sjokolade? Det e som å invitera ei banan til ein rockekonsert og forventa at den skal spela gitar.
Det versta e tillitsbruddet. Du tar ein bede, forvente ein, silkemyge lykke – og BAM! Rosin. Det er ikje snacks, det e et bakholdsangreb på all sunn fornuft, moral og integritet.
La oss ver ærlige: Fruktnøtt er ikje lagt for nydelse. Den e lagt for å bli liggande igjen i snobeskålå til siste slutt og jordås undergang, som ein stille påminnelse om at ikje adle valg i livet e gode.
Så la oss trekka ei linja i kakaopulveret; Sjokolade og frukt? Kver for seg – Knapt nok. Samen? Ein kulinarisk konspirasjon som true med å udsletta det litla goda så finnes igjen i menneskeheden.
Ha ein fine mandag, fri for ananas og aen frukt🐣





