Måned: juli 2024

Side-bloggen: Neida, me har ikje plutselig reist t Tyrkia, men det e ikje alt eg skrive så egne seg for almuen. Dette blogginnlegget e et sånt et. Någen få fekk det tilsendt ifjor, men ellers har det støva ner.Så når eg dele dette e det fordi eg tror du tåle å lesa den usminka sannheden. Då e du enten, ein trofast moddablogg leser, eller ein syge jæ*%#. Eller litt av begge deler.

Eg ville på Thai boxing men fredagen va udsolgt, så då blei det ein tur på kretsmesterskapet i ping pong heller.

Sport e sport ifølge billettkontoret.

Før me reiste ifjor forhørte me oss me folk om koss det e i Thailand. Ein ting gjekk igjen: ikje dra på Ping pong show. Så sende dokkor to trassige førti åringar på tur; klart me drog på ping pong show.

Eg e alt aent enn skinnhellige, å någen ganger kan både det, og Google, komma godt med. Du har to valg; dyr inngang, billige drinker, eller gratis inngang og skamdyre drinkar. Me gjekk for det fyssta, itte å ha pruta som to blodigler.

Di seie at disse Thaiane alltid smile, men det gjelde ikje disse titti-thai-tantene. Di står der med et blikk, tommare enn chang flaskå mi, og vrikke usynkront på inneøvehålet i ryggen, i utakt med musikken, som brøle ud fra någen høyttalere der diskanten blei sprengt under tsunamien. Di prøve så godt di kan å rista på Thai-tittså, som e innpakt i någe fra barna avdelingen på Hennes og Mauritz. Ikje møje bevegelse der heller.

Ting går inn, og ting går ud, av det helligaste på disse damene. Någen hamstre, någen kvitre, mens andre byr på heila gullfiskbollå.

Den der stakkars undulaten må jo ha blitt mørkeredde inni der, å strengt tatt hadde hu sikkert hatt plass t ein papegøye og. Hamsteren leida fortvilt itte hjulet, mens gullfiskane nok følte seg innesperra i ei bolla som vanlig.

Brazillian wax fremstår som verdens mest naturlige ting, med tanke på koss disse damene håndtere barberblader, røyga konne di og med pylsebrødet sitt.

Så e det hovednummeret, ping pong ballar. Et dusin ping pong ballar stappes opp i sylteglyfså, før di skytes ud ein itte ein i trynet på nysgjerrige indere. At du ser hu sleppe di ner i hånda, og knipse di rundt e bare ein bi-effekt av dyre drinkar, så gjør at me nok ikje va så skeive i skøytene så me burde vert.

Så ska det formerast. Ja, eller eg seie det så det e, pulas. Ein sleden svarte skai sofa komme på scenen, samen med ei liga sledå thai dama, og ein veltrente Thai-mann med gummipi** udpå ostepopen. I løbet av 5 minutt kjøres det på i alle mulige vinkler. Ansiktsuttrykket t hu damå e liga livligt som dronning Elisabeth, de siste 20 årå, hvis hu hadde tatt botox.

Publikum denne kvelden bestod av the usual og unusual suspects. Du hadde guttagjengen som va harde (pun intended) på body shots. Eg mistenke at det blei mer body, og mindre shots, og mindre baht ittekvert.

Så hadde du di nysgjerrige parå. Litt artigt å se koss enkelte guttar/menner slide med kor di ska se hen, med kånå på siå. Kånene derimot e som regel stive I blikket.

Det overraskende va kor mange indere som va der. Godt voksne par, å då snakke me eldre enn oss. Holy cow, dirty pigs, e det ikje det di seie i India?

Men t slutt; du vet du har et problem, når du går t gynekologen, og hen ber deg om å slutta å røyga…

Billettkontoret hadde ordna med billetter t ein klassetur, eller ekskursjon om du vil, idag. Me sko prøva å ver litt kulturelle  og “buddha-på så di seie i Sverige”.

Ein minibuss full av kinesere dukka opp t avtalt tid, å me tenkte, dette kan ikje gå gale. Men, som dokkor vet, dokkor så lese Norges 37.minst leste blogg. Det gjekk jo ikje på skinner.

Me sko besøga tri severdigheter; big Buddha, Wat Chalang tempelet og gamlebyen i Phuket.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Utsikten: Det fyssta di gjorde va å stoppa på ein sånn Instagram skrent, der det gjekk an å ta bilder. Her va der ein heile haug me landeveisrøvere så ville ha både ditt & baht. For eksempel måtte eg ud med ein hundrings for å holda ein ørn så skremte vettet av meg.

Big Buddha og Bøgga-Buddha: Neste stopp va Big-Buddha, som mest av alt kan sammenlignas med operahuset eller Torget i Stavanger, de har importert marmor fra Myanmar og Burma, for å bygga ein 45 meter høge, feide Buddha, å for sikkerhets skyld plassert an på toppen av et fjell. Men an va kule den altså.

Snabla kjekt: Videre stopte med ein sånn, visstnok, etiske babyelefant innhenging, der me måtte betala for maden di hadde kjypt t elefantane. Som takk kysste elefanten oss. Eg va ikje så veldig komfortabel med å få ein snabel i trynet.

Heng med, for dette blir bare verre

Munk museet: Wat Chalang tempelet va jo sikkert imponerande. Masse plastikk munkar i gull stod utstilt, å det mangla ikje på plasser å donera baht. Krematorium t munkene va liga stort så hovedbygget, så kanskje det forklare koffor me ikje såg ein einaste levande munk? Åsså hadde di ei kruttønna, hvis du betalte någen baht, va der ein så heiv fyrverkeri inni ei giga store tønna, så det smalt øve heile tempelplassen, å fyrverkeri luktå kom sigende us igjønå ei piba. Her va det forøvrig fritt fram for å ta bilder, i motsetning t neste stopp.

Det e ikje ekta gull alt så glitre: Guidene va så elskverdig å stoppa innom et tilsynelatende falleferigt skur i ingenmannsland. På innsiå va der ein gedigen gullsmed forretning. De insisterte på at det va billigt, å va bare strø om seg  med baht. De fraråda å bada med di flotte ringene og smykkene (fordi de va så flotte) eg tenke at di hadde blitt grønne bare di hadde sett et basseng. Me måtte for alt i verden ikje ta bilder her inne (sikkert for det det va et skur og någen konne bli frista t å bryda seg inn å stjele alle verdisakene)

Nå va de vel ferdige med sponsa stopp? Neida

Cash(ew) e king:: Neste stopp va ein cashew nøtt fabrikk. Eh javel? Det sa ikje Saga solreiser brosjyren någe om. Me følte oss Nøtt t å kjøba någe, men de hadde jo ikje chili nøtter eingang. Cashew nøtt fabrikken hadde voldsomt fokus på Cash. Mine cash.

Honningfellå: Galt blei t galnare, når bussen stoppa på ein biefarm. Eg konne vel ikje brydd meg mindre om bier. Sikkert interessant for de så e bifile. Itte ein omvisning kunne ein gå inn å kjøba all slags bi produkter, men itte den søte kløe komme den sure svien på pungen, nærmere bestemt pengepungen. Det va ein bismak av heila greiå. Småsoltne va med og så en bi-stro hadde gjort seg.

Endelig va det tid for gamlebyen, någe me hadde gleda oss te. Ifjor va med på marked der, det va heilt kaos, men nå va det ein vanlige dag. Me fekk 35 minutt og knapt nok tid te å drikka ei øl på ein av de mange koselige kaféene. Men der ska me nok tebage uden ein ventande turistbuss, så då ska dokkor få ein ordentlige rapport.

På vei hjem stopte di midt i ei rundkjøring og heiv oss ud av minibussen, mens kineserne fekk ver med videre, stapte oss inn i ein nye minibuss som omsider fekk oss tebage te hotellet.

Konklusjonen e at eg e mange erfaringer rikere, og ein god del baht fattigere. Di stedene me sko innom va greie, men di kunne styrt unna de der sponsa stoppestedene. Buddha me lukta luntå? Eg sidde igjen med ein bismak, å masse cashew nøtter, men heldigvis ingen ring.

Allerede andre kvelden havna me i Bangla Road, som mest av alt minne om Pride festival i Vågen på 17.mai Et sted der damer e menn, og menn e damer og adle e dridas.

Bangla road i Phuket e junior utgaven av Khao san Road i Bangkok, men gale nok.

Me satt oss på ein irske pub, med håb om at det konne ver sivilisert. Live musikk va der og. Et Thailandsk familieorkester beståande av Far-san, Thai-son og diverse andre familie medlemmer. Ønskekonsert og høy allsang faktor, men mest av alt “gjett sangen”. “Wind of change”, hørtes mest ud som “we love chang”, “I shot the sheriff” blei t “I shot some Sherry”, for ikje å glemme den episke cover versjonen av Metallica sin “Nutella el madrass”

Eg e og forundra over ein del av forretningskonsepteme her,  ein gjenganger e massasje & mopedutleie. Heilt naturlig. Syns jo og det e litt festlig at ein del pøbbar leie ud mopedar, men med tanke på at bensinen leveres i 1 liters glassflasker, så e det vel det sama så di bruge i drinkane.

Udøve det, så slide eg litt med de der Baht greiene, eg e ikje gått heilt i bahtman modus. ( pigade godt eg ikje e i Vietnam å betale med dongar, se for dokkor moddabloggen då, slenga rondt seg med dongar)

Men baht altså; eg får jo for meg at alt e så dyrt, men nå ska eg ver litt seriøse for ein gangs skyld. Igår sko me ha middag, eller det har me jo kver dag. Fant ein restaurant med gode omtaler på interweben. Forrett, to hovedretter, øl og vin. Te samen betalte me mindre enn to halve horn og cola på et hvilket som helst bakeri i Stavanger ( nærmere bestemt 250 kroner te samen for oss to). Men halvt horn med ost, skinka, piffi og varmt har de ikje forstand på her I Theeiland, ikje har de farsa heller, men t gjengjeld spele de møje creeeeedence.

Strøm e alltid interessant her i Theeeiland, iaffal nå når det e regntid. I natt har det vært ein storm så får høststormane hjemma t å minna mest om lett bris. Lyn og torden og spetakkel. Strømmen komme og går omtrent som norske politikere, inn, ut, frem tilbake og du vet aldri kor eller når du har det.

Det va ein ting eg glemte å ta med her om dagen, angående Gardermoen forresten, kom på det når strømmen kom og gjekk så an ville. Vet dokkor koffor Gardermoen hette Gardermoen? Det e fordi di har forkorta navnet fra heilGarder-ings-Moen, du vet at det går et  fly, men aldri ka tid…

Me hørres om litt, koss går det når me ska i tempel og møda Buddha?

Te tross for manglande servering på Sola, og et fly så letta itte det sko ha landa, kom me oss nå t Oslo omsider.

Der hadde billettkontoret ordna med et sånt et flyplass hotell der nåttå sko tebringas. Eg må jo innrømma atte eg e smått skeptiske te den slags fasiliteter, men valgte å ver positive.

Sjølvsagt virka ikje self check in maskinane, så me måtte stå i kø for å bli sjekka inn av ein halvautomat, og sjølsagt stod et heilt reisefølge fra Kina foran oss, leda av det så må ver den kinesiske utgaven av Gjert Ingebretsen. Makan t gestikulering og kjefting på alt og adle.

Lørdags morgen å reisedag fra Helgoland, eller teknisk sett Gardermoen. Å fly e liksom ikje det kjekkaste eg vet. Sedene e vonde, beinplassen e trangere enn blusen t Erna Solberg, og maden ville eg ikje servert t bikkjå eingang. Muligens t nabokatten, men ikje te bikkjå.

Har forøvrig et råd t adle så (vurdere å) reise med ongar i størrelse 6 år eller mindre, la di vpksa opp å ver aleina hjemma, evt lever di på kennel.

Når du så sedde deg i et fly, å vet at i denne makrellboksen ska du sidda i elleve timar, då ska du pigade ha takk. Belønning når me lande i Bangkok e at me får bytta t ein bitteliten makrellboks å fyga ein time t før me endelig e i Phuket. Då bør nudlene ver gode, for å sei det sånn.

Bare tanken på elleve-tolv timars fyging får meg t å se fram t ein reale Thai massasje. Her e det bare å slenga Baht på bordet å få det knødd.

Det der prøvde me ifjor og. Å disse thai damene e ikje så stive i engelsk, men eg va stive  ( i nakken) å ville ha det knødd. Koffor hu på død og liv sko ha meg t å ta av speedoen, ane eg ikje. Kånå låg på benken på siå, å itte ei stond sa hu så knødde meg “massage peeenis” eg blei litt satt ud, så eg lada så eg ikje hørte. Hu gjentok litt høgare “massage peeenis” eg smilte forsiktig.

Då smalt det fra benken på siå av “ka e det deu glise for, hu seie massage finnish”

Eg reiste meg opp og gjekk stille og rolige ud.

Nå e me vel på tredje dagen her, og eg føle meg som et stykke me kjød  (høyst sannsynlig av typen ruslebiff) e det ikje lommabogå så ska sugas for baht, så e det di der infernalske myggane så suge. Men egentlig e livet heilt ok

Då e feriefavoritten tebage, og ikje mindre enn 2 for 1 idag

1. Thaisommer vol.2

   Liga sikkert så at juli kvelden komme tidligt på kjerringå, e det atte det regne kattongar i juli. Derfor passe det godt å ta ferie nå. Billettkontoret har åbna (å for di så ikje vet det, så e billetkontoret bedre kjent som kånå). Nå har det seg sånn atte billettkontoret va så fornødde med egen innsats i fjor, atte hu mer eller mindre trykte på Copy/paste, så då bler det Thaisommer vol.2 i år.

   Nå har det seg sånn atte eg såg Dagsrevyen i går, for å få med meg værmeldingå. Det e jo regntid i Theeeeiland, og tror du ikje Vidar Thaisen melde om regn i Theeiland òg? Nåja, det kan lett gå godt.

   Annonsørinnhold

   

   Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

   Du vet atte i Theeeiland så gjør det ikje så møje om det regne litt, for som regel så bøtte det ner ein times tid, åsså skinne solå igjen. I mellomtiå finns det alltids ein bar, eller någe massasje greier å benytta. Eller någen vårrullar å trø i trynet.

   Konklusjonen e vel atte det tørraste du finne i sommar e moddabloggen.

   Theeeiland e forøvrigt et nydeligt land. Ikje minst e der møje live musikk på pøbbane.  Det går møje i Creeeeedence, «I did it Thai-way», «She`s so Thai» og «Thaiway to hell», men farsa e det dårligt med, og halvt horn med ost, skinka, piffi og varmt, det har di ikje ved på….

   Nå e kofferten pakka, sokkar og sandaler e klar, speedoane e nystrøgne, og myggsprayen e fyllt opp. Flybillettane e printa ut, å ligge samen med passet i reisemappå.

   Eg har ein leie tendens t å oppleva di merkeligaste tingå, og møda di merkeligste folkå på min vei. Kan någe gå galt så går det ofte galt, det e derfor liga sannsynligt så atte det komme t å regna videre i juli atte Norges 37. minst leste blogg komme t å slenga ut et og aent reisebrev underveis, så har du någe å gjør på, enten du slide med ei hetebølga i Spania, eller regne vekk på sørlandet.

   Udøve det vil eg bare ønska adle ein fortreffelige sommar
   —————————————————————-

   Del II: Flying start på ferien

   Eller full kræsjlanding fra start?

   Nei, så va tidå komt då. Kofferten pakka, 2 svere koffertar, billettkontoret,og meg sjøl stua inn i ein altfor liden Toyota. Det knirka og klaga i fjøringane, men me kom oss nå t Sola.

   Selvfølgelig va der det danskene kalle “kug i computeren”, så det å sjekka inn koffertane krevde ein IT-ingeniør med utvida EDB kurs, ittesom di sjølbetjente halvautomatane valgte å svikta. Men koffertane kom seg nå avgårde.

   Sikkerhetskontrollen gjekk uden di store tumultene, men litt sjau blei det jo, ittesom eg måtte ta av beltet, og når bokså datt ner, blei ikje hu sikkerhedsdamå så jysla imponerte.

   Me gjorde så me pleie, plasserte oss på pøbben sånn så man gjør når man ska reisa. Humøret va følgelig i ferd med å ta av, i modsetning t flyet så va forsinka.

   Sånn sett ska me ikje fyga videre før imårå, så ein halvtime tåle me. Flyet blei utsatt nok ein halvtime, men skitt au. Me feriepengene på konto e det bare å åpna kranene på flyplass pøbben. Høflige å greie så eg e, tog eg med meg di tomme glass bort, å spurte om eg kunne få bytta i någen med någe oppi, mot et drøyt mellomlegg. Løgnasen bag baren prøvde å ver morsomme, å påstod di hadde stengt klokkå 2105. Eg lo godt og gjentok at eg sko ha to guinness te. Løgnasen stod på sitt og hevda fortsatt at det va stengt. Då lo eg ikje. Eg holdt på å fyga i taget, i motsetning t flyet så ennå ikje har funnet veien t Sola.

   Så her sidde me då, så to tørrpinnar. Ska jo tross alt ikje ha det kjekt på ferie.

   Fortsettelse følger…..