Taxituren gjekk som forventa, Luis va i topp julastemning, og sto og venta med nissehuå på. Sleden hans va pynta med nissehuer på adle nakkastøttene, og dashbordet fullt av blått glitter, mens “norwegian christmas” spelelistå strømma ut av popanlegget. Granka og 4 år i romjulen e jo heilt logisk.
Itte innsjekk, så va det på tide å oppsøka det smått legendariska Puerto Rico senteret. Opphavet t mang ein moddablogg. Å, ja. Det e sånn du ser på charterfeber. Kåner ( sjøl om di har vert skilte siden 1985, itte ein litt uheldige passiar med pylse selgaren på Narvesen kiosken på Ski storsenter) med lilla hår som spør bartenderen “Harru Irish?” Rulle tobakkskyå ligge tett øve bordene, og Kols e liga vanligt så flunså.
Dersom du e i markedet for rullator eller stokk, så e ein stilstudie av de ulike modellene fullt ut ein mulighed her. Det e bare å sedda seg ner å observera de ulike typane. Hu så hadde pynta stokken sin, med ei batteri dreven lyslenka, sko nesten fått to poeng, hadde det ikje vert for den blinkande rosa kåbbåy hatten hu toppa det lilla håret med.
Som følge av jul og nyttårshelg, e det ganske møje folk her, så stampøbben va fodle ( altså folkå va fodle, men bordene fodlare) så me havna der så britane sine favorittpøbbar e.
Britar i syden kan delast i fira. Onge menner og middelaldrende menner e to. De kvinnelige ekvivalentene består av onge mødre og blodharry, bleiga hår 45 år gamle bestemor te 4( snart5)
Middelaldrende menner, med ein halve tanngarde igjen, itte usunt kosthold i barndommen, og uttallige slåsskampar med stefedre, og slåssing med di kånå har låge med opp gjennom årå ( som e halvparten av guttane på pøbben, den handicappa naboen, postmannen, rørleggeren, og han så jobbe på krematoriet, samt ein og aen greker i ferien) Tattoveringene e udflydande, men viste ein gang ei løva og “england” i gotisk skrift. De tøffaste har et bleikt rødt hjerta på overarmen med teksten “mom” . Sønnene ser ud så lamaer på håve, og går i joggedress.
Damene e det verre med. Det må stå dårligt t med den britiske økonomien. De onge mødrene (hvis di ikje har ongar i år, så har de det neste år) har tydeligvis ikje råd t heile antrekk. Hu eina eg såg igår hadde et halvt miniskjørt, vest og bh. Skjortå hadde hu glemt, elker ikje råd te. Venninnå hadde ein halve kjole på seg, der både magen, rauå og truså va heilt synlige, og hu tredja droppa kjolen, og va i all hovedsak kledd i undertøy, iaffal sånn så eg såg det. Så e det gjerna ikje rart at joggedress lamaene ser et lett bytte, og vips, så har di barnavogn neste år.
Brstemødrene komne i to kategoriar, de så tror de e 25, og di så har gitt opp. De så tror de e 25, så bruge 2,5 timar på å sparkla trynet før de går ud, med bleiga hår, sigarettbrune tenner å mer øyesminke enn Alice Cooper. De tror di e skikkelig heide, å robe konstant te barnebarnå, “shut the fuck up” mydlå gin slurkane, pedagogisk nok, å såpass må ein triåring tåla.
Så har du di så har gitt opp, og est ud såpass møje at plastikk stolen føkge med når de reise seg opp. Problemet te samtlige av disse e atte de føle seg slankere når de trer på seg ein tights, så muligens va passelige for cirka 30 kilo siden. Det medføre ar leopard mønsteret ser mer ud som dart skjever, og rosemønsteret ser mer ud som fullt udsprogne Anemoner.
Jaja, me velge jo sjøl å reisa te dette landet. Imårå bler det nesten relegiøst, når eg trekke paraleller mydlå Moses og mine sandaler.
