Nå e eg så dridleie regn, julakager å pinnakjød, atte det e på tide å fyga t Syden igjen. Som vanlig går turen t jetset/paradis/harry øyå Granka, eller Gran-can, så någen seie.
Å som någen av dokkor fira så lese dette har skjønt, så e eg ikje akkorat blodfan av charter turar, så eg bad Billettkontoret ( ja, kånå) om å oppgradera litt, så eg slapp å ble så jækla irriterte allerede på vei ner.
Men her sidde eg på flyet og e allerede over middels mellomfornøyde med tingenes tilstand.
Alt begynte flott, Bolt kom å henta oss, å brakte oss trygt t flyplassen, han fekk til og med kjøra inn. Videre va det ein snartur gjønå sikkerhedskontrollen, uden kø. Topp stemning. Billettkontoret loste meg elegant inn i loungen, der det va fritt frem for å tappa seg industripils i 2 dl glass?! Eg e jo ikje fydde igår, så eg tok med meg tri glass, men neste gang tar eg med meg eget halvliters glass.
Problemene tårna seg opp når me måtte forlada loungen, å gå te gaten, for der va de adle som ein; det homofila paret med hypermobile håndledd, så gleda seg sååååå massse t å ” komma ner der” som betyr Playa del Ingles, for å møda Carlos og Pablo å kosa rauå av seg med paraplydrinkar i adle regnbuens
Så va det Gustava Staveland- hu uføre fra Karmøy med stokk, så stakk kjeppen mydlå beinå på adle, mens hu halta fram for å komma fysst ombord i fygemaskinen.
Guttagjengen fra Jæren va og der, med matchande hawaiiskjorter. Dokkor ska t Granka, ikje Theeeiland eller Ayia Napa. Bler lide damer og møje napping der, for å sei det sånn. Måltidet dis ombord bestod av wraps og smirnoff.
Anne-Brit va og på flyet, du vet, hu 55 år gamla kånå, med 70% kånehår, rester av FRP- brunfargen fra høstferien, utjevna med sjølbrunings krem, kvide singlet og blazer, så møje gult gull i øyrene, rondt halsen og på fingrane, atte flyet nesten fekk overvekt ( hu kjypte det billigt i Tyrkia på 80-talet) hu kjende sjølsagt halva flyet. ” Hei Per, javel, ska nerover dokkor og? Ja, nei me ska bare ver ei uga denne gangen. Me va jo der nere i oktober vett du” Anne-Brit e så sykt irriterande. Men tror du Gustava klarte å sedda hykkas på hu med kjeppen sin? Neeei.
Vel ombord, va det på tide med någe så eg e veldig ambivalente t; flymaden.
Den va som vanligt ein kulinariske nedtur av episke dimensjoner; pasta kokt al-muerto, i hjel kokt, Nestle barnaglass nivå, dynka i hermetiske tomater, bitrare enn ei fraskilde kåna der maen har særeie, og ei eplekaga med dysleksi. Det e forskjell på epler fra Hardanger og Tananger. Billettkontoret syns ikje det va så verst. Terningkast 2.
På flyplassen ska Luis ( den faste sjåføren) stå klar å frakta oss t leiligheden. Så eg sleppe iaffal charterbussen der Håkan, legenden fra Saga Solresor ønske oss “velkomna alle ihopa” koss det utarta seg med Luis, får dokkor hørra mer om imårå ( han kan ver ganske masete når gan ønske oss welcome tooo thiiiiis bjuuuuuutifulll island)
