Eg har fått litt tyn, for å egla på meg bergensere, men du må jo ikje tro atte det bare e di så irritere meg. Så la oss greia adle onna ein kam, og se på ka andre grupper som ikje burde sloppe igjønå sikkerhedskontrollen. 

Idag e det britene me ska lera mer om. Britane ligge høgt på listå. Ka e greiå? Fysst melde di seg ud av EU, men før blekket e tørt, fisken friterte, og Boris har myssta nyglane t Downing street 10 på et litt fuktigt nachspiel, så sedde di seg på fyssta flyet t ei eller aen spanske ferieøy i EU. Der starte di dagen med å kjefta på ongane, spisa egg og bacon, drikka ei øl så hette Pint, før di kjefte på ongane, å drikke mer Pint. Resten av dagen går med t sport. Di sloss om ei solseng, kjefte litt på ongane, og legge seg med bassenget. Der drikke di Pint, kjefte på ongane, og gjør det di kan for å unngå sol. På kvelden drikke di Pint, kjefte på ongane og kånene, og går på britiske pøbbar og høre på britiske musikk,eller ser på britiske spirt. Så gjentar prosedyren seg daglig, t di reise hjem, liga bleige, og fornødde med kjeftingå på kåner og ongar.

Odd Børretzen va ein fining. Han nynna på morningen om någen måger, som skrige og oppføre seg som dyr. Og skorper på leverposteien. Någen ganger va det all right in the morning. Eg har endelig forstått ka det va han meinte. Altså, når det komme t leverpostei, så konne eg godt tenkt meg det, sjøl me skorpa på, akkorat nå. Men ikje regn om morningen.

Men dette ska handla om mågene, som skrige, og oppføre seg som dyr. Å någen ganger e det ikje all right. For eg har endelig skjønt, at den godeste Odd, ikje va på ein båd om sommaren. Å det regna ikje. Nei, han drog på charterferie t Syden. Å mågene, det va andre nordmenn på charterfeberferie. Å di skreig, og di oppførte seg som dyr. Om morningen, og heila livet. Å di kom fra Bergen. 

Eg har gått litt leie bassengkanten, og har trukket meg ner på straen di siste dagene. For å sleppa di som skrige “WÅÅÅTER GYM”, for å sleppa å sloss om solsenger, skomgommipinnar, å isdryppande engelske ongar, som okkupere rullestol landgangen i bassenget, som om det va invasjonen av Normandie, iført heildekkande våtdrakt for å bevara den melkekvide huden. 

På straen e der fredeligt. Så eg betale gladeligt Pedro någen euro for solseng og paraply. Solsengene står lina opp på rekka og rad, og når det kom to lettsvidde, lyserosa par i 60 årå, med røde nasar, og la seg på siå av oss, ante eg trøbbel i tårnet. Knappe halvtimen ittepå, va kånene Cava-marinerte, og mennene va på “spel någe creeeeedence nivå”. Å di kakla, og skreig på bergensk. Og di oppførte seg som dyr. Å det fekk meg t å undres koffor eg velge å reisa vekk. Koffor eg ikje bare tar buss nummer 2 ner tFargegadå, eller på Blåveis. 

Eg kveltra meg udi vannet, for å forhindre sprukne trommehinner, men kort tid ittepå va di òg i vannet, og ka verre va; di begynte å snakka t meg. 

For det e det bergensere gjør, de snakke TE deg, ikje MED deg. Spør di deg om någe, ja så svare di sjøl. Å når di då sko ver løgne å prøva seg på Stavanger dialekt, så sko eg faktisk ønska at någen overdøyvde di med någe creeeeedence eller Odd Børretzen. Men sånn e det jo i livet, og i fargegadå, og Syden for den saks skyld. Bergensere, og måger, over alt.

Til og med på Lillehammer onna selveste Ompeliaden skreig Sissel fra Bergen om å la Ilden lyse over mye Lys og mye varme. Sikkert for det det regna i Bergen. Og Erna, ja hu skreig i åtta år, til og med t kongen i statsråd, mens di spiste smørbrød med leverpostei, men eg tror ikje det va skorpa på den. 

Av og t e det greit å svelga någen kamelar, men itte ein av mine siste innlegg, va eg ikje særli fysen på hverken kamelar, eller pylsebrød. Eller leverpostei ned skorpa. Så eg sa det t di; kan dokkor ikje klabba igjen di der breiflabbnebbå dokkors? Eg e driddleie av å hørra på den ustemte, nystemte, men alt aent enn samstemta, skrigingå dokkors.

Der gav eg di på naien, skikkeligt luddigt. Di blei både molefonkne og månebedottne, men det blei iaffall opplett ei stund. 

Bergensere e allrighte dyr av og t, men koffor må di alltid stå på max volum? Koffor forblei di ikje på FM-Båndet?  Hvis det ikje hadde regna så møje i Bergen, om morningen, så kanskje eg konne fått fred, iallefall i ferien. 

Åsså hette det, hei, hallo, eller javel, ska sei. Ikje HALLAIEN.

PS. Ingen bergensere blei (alvorlig)skada i dette innlegget.

Eg va ude å lufta sandalene her om dagen. Då kom eg t å tenka på Jesus, å den gangen han dreiv kafé og serverte fisk, brød og vin. Han hadde òg sandaler, sikkert derfor eg kom på an. Så eg innsåg at eg va solten, å bestemde meg for å kjøba Farsa. Eg fant ei bu langs straen her i Syden, og gjekk bort t Pablo derane, å forlangte ei Farsa. “Nå cåmprende” svarte han. Eg kan jo spansk, så eg sa det t an, “no, no løgkompott, just Farsa, in one bread”. “Bredd? You mean Beer,? si si, senoor. Cerveza.” Som sagt  det e greit når du kan spansk, så då sa eg ” Her ska det cerveraz  Farsa, Pablo” Pablo klødde seg i håve, og kom me ei øl t meg. Eg begynte å mistenka at Pablo ikje va spanjol, men ein illegale bådflyktning. Så eg gjorde kort prosess å viste det internasjonala farsetegnet . Då fekk Pablo fart på seg derane, å begynte å olstra någe voldsomt. “Quesa?” “Ka eg sa, Pablo, eg sa Farsa!”Så kom an med ein Hamburger?! Eg begynte å pitla av sesamfrønå, for å visa an atte eg ville ha heidevegg, ikje burgerbrød, mens eg pekte på den der brune flade pucken, så iaffal ikje va Farsa, og sa “Porcino” fysst blei Pablo eitrande forbanna sikkert for atte han trodde det va han eg kalte for et svin, før det endelig gjekk et ørlide lys opp for an, så slengde an någe bacon på burgeren min. Det blei ikje farsa den dagen. E det någen så vet om Håland Kjøtt har bu i Syden?

T tross for atte eg  anser meg som ein snobepåse, så har eg sjølinnsikt nok t å innse at eg e blitt ein ruslebiff, og puste så ein stranda blåhval med ethvert forsøk på fysisk anstrengelse. @Når det e sagt, så lige eg å tro at eg kan oppnå gamle høyder, og det va akkorat det eg prøvde meg på i går. Eg måtte rett nok mer eller mindre kryba t korset. Å korset står altså på ein fjelltopp i utkanten av Arguineguin på Granca. Der har eg vert mange ganger før, men då va det, eller eg va, lettare. Uansett, eg kavte meg opp, og merkelig nok opplevde eg någe merkeligt. Eg gjør ofte det. Eg e ei ærlige sjel, så eg må innrømma at eg satt meg på fysste og beste stein for å få pulsen ner på et ukritisk nivå. Så der satt eg, mens svetten silte som Vøringsfossen, og observerte. Som eg ofte gjør. Observere, ikje svette, for det prøve eg å unngå. Uansett, med korset stod det ein familie. TopptrenteTrøndere på topptur med raske shades. Dæhlie og swix kler, men di hadde nok aldri sitt ein kvikk lunch i sitt usyndiga liv. Di hadde to gutter på ti -tolv år, og hadde foto oppstilling på konfirmasjonsnivå. Morå va regissør. Selfie av seg sjøl, gruppebilde, så gjekk hu vekk for å ta bilde av far og sønner, før hu bytta plass me far så han konne ta bilde av årets mor. Guttene smilte ikje på et einaste bilde. Eg satt någen meter onna, og hørte alt di sa. Någen meter på andra siå av meg va der et kjeristepar tidligt i tjueårå. Di hørte ikje trønderane, men eg hørte adle. Kjeristeparet va selvfølgelig bæærgensere. Nystemt, men ikje samstemt. Hu va influencer, eller hadde iaffal grådig lyst t å ver det. Han va ein dott. Fysst kjefta hu på han. “Eeeg har ikje tid til dette. No må di bli fææærdige” ka sko dotten gjør? Trønderne va ferige me å photoshoppa inn besteforeldrene eller ka det det va di gjorde, så nå sko Influencer damå, som trolig va miss Amfi Laksevåg 2017 endelig få ta bildene sine. Photoshoten. Dotten blei høvla over, som ein Norvegia på Romsøe’s i lunchtider. Solå kom fra feil retning. Unnskyld meg, eg e ikje ein rakett itteforskar, men sist eg sjekka, gjekk solå opp i øst, og ner i vest. Hu konne ikje begripa kordan dotten ikje konne fiksa det. “Hææælvete” Hu starta med ein gjeng selfiar, poserte strakk og trakk inn muffens magen så godt Hu konne. Dotten, som plutselig fekk et navn, blei kalt fram. Dette burde han jo visst. “Rååågær” det va kje nok me selfiar. Han måtte ta någen bilder av denne blomsten, å det burde han jo fatta før hu måtte roba på an. Nå begynte eg å ble forveden, så eg kikka bort mod miss Amfi Laksevåg 2017. Hu hadde ein gule boxershorts, eller hotpant, og ein matchende topp, som ikje skjulte den voksande cheeze doodle/kaffi latte magen særlig godt. Så såg eg det. Altså, sånne lipper så e fodle i botox eller fugemasse eller ka det nå enn e, det e jo blitt et vanlig syn. Men denne boxershortsen, eg sko t å skriva skjulte, men det gjorde an ikje, han framheva den stysste kameldåså eg någen gang har sett. Me snakke pylsebrød, av den store, lange typen du får på shellen, med sesamfrø, et avsideliggande sted langs E39. Eg fekk assosiasjoner  t McDonald’s logoen der nere, og hvis du hadde heist na opp i ei flaggstang på McMariero, så hadde du sitt kameldåse mågå fra Hillevåg. Eg e rimelig trygge på at hu i kraft av å ver miss Amfi Laksevåg 2017, jevnlig søge om å få bli med i Paradise Hotel, men la oss ver ærlige, någen gjør seg best på Hokksund Motel.@Me e adle forskjellige, å om me ikje blei så me sko, så får me ver så me e. Dåså og Dotten har sikkert et fint liv samen, og e seg sjøl 110%. 

Eg måtte ta ein status sjekk i Syden itte tri år med pandemi, e alt så før, eller e der någe nytt onna solå. 

Så tradisjonen tro, måtte me jo innom det någe sledna senteret i charterfeber hovedstaden Puerto Rico. Sjekka at di kulinariske og tradisjonelle etablissementene va intakte itte tri år. Det gjekk vel omtrent fem meter før eg kom på koffor eg har et elsk/hat forhold t sånne plasser. Solbrilleselgere e fortsatt ikje sjarmerende med sin gebrokne svorsk, mens de smile på swahili. “Special price, only for you, fiskaboller” Någen meter lenger inn har ein halve regnskog gått med t å trykka opp løpesedler der det loves happy hour, 2-for1 og 10% rabatt på toppen av det heila. Nok ein gang går det i svorsk og heia Nårje. Øynene e liga røde så bringebær, og tennene minne om johnny cash sine. Di mase og gnåle for å få deg inn på restauranten. Egentlig har eg litt vondt av di, men hvis du må hiva folk inn på ein restaurant, så e den vel kanskje ikje verdt euroane.Det e godt å se at Snoopy holde stand. Med tanke på adle så har lagt inn årene hjemma i byen, som Cobra, Dickens, Korvetten og Skipperstuå, så holde iaffal Snoopy stand. Daicy Riley, min irske favoritt e der ennå, men coronaen har satt sine spor. Di har bygd om t det verre, og prisene e gått opp omtrent liga møje så gjeldsgraden t et visst flyselskap. Heldigvis e di drolte dridas engelskmennene liga dårlige i karaoke, så sjarmen består.

Ein ting eg håpte pandemien sko ta knekken på, e det hesliga fenomenet “WÅÅÅTER GYM” eg ska ikje gå i detaljer, for eg vet eg har gjort det før, men for nye lesere; eg hate “WÅÅTER GYM” Ka i svarte lakrisen e greiå? Fysst så springe der någen halv-fitte-fitness damer rundt bassenget og lokke og lirke for å få deg ud av solsengå du nettopp har erobre i kamp .med ein tannlause, over tatoverte britiske storfamilie, for å driva med gymnastikk. Di middelaldrende mødrene så lar seg lokka står å vrikke med ein eller aen skomgommipinne, så minne mest om di hjelpemidlene me brukte når me sko lera å symma i Hetlandshallen på 80 talet eingang. Når di komme opp så føle di seg så Therese Johaug, men ser fortsatt ud som ein krysning av Erna Solberg og Trine Skei Grande. 

Syden e jevnt øve fortsatt Syden å det e egentlig heilt greit. Nå ska eg ha meg ein velfortjente cerveza pår favår, så ein siesta

Dag 2 av ferien, og eg e bånnsleden. Her må det jo tas beslutninger, og valg, over ein lave sko.
Apropos sko; sko eller sandaler? Sokker I sandalene eller barbeint i skonå, å kor i kofferten e di firkanta tennissokkane eg pakte?
Skjorta eller t-skjorta, og kor mange knapper åpne e gjengs i Syden? E det John Hartvig Børrestad stilen så gjelde?
Middag e et kapittel for seg. Indisk eller italiensk? Å koffor?, me e jo i Spania. Øl, vin eller vann? Jesus gjorde vann t vin, så der slår ein jo to fluer i ein smekk.
Basseng eller sjø, våte bler du jo uansett, men både salt og klor e någe herk, så her må det velges med omhu. Apropos salt, ein av di stysste bekymringane i ferien e jo om der e nok salt på påmm fritten..det ska pigade ikje ver lett

Ein gode kompis, eller, strengt tatt ein løgnas eg kjenne ganske godt, foreslo å se nærmare på ka slags paraply det e best å bada med for å ikje ble blaude i håret, for di så ennå har den slags. Itte någen grunne undersøgelser, eg konne jo ikje hiva meg ud på dypt vann med paraply, så blei det fort klart atte dette va ein store oppgave for ein mann, så eg har liga så godt danna ein paraplyorganisasjon.

Denne eksperimenteringå vise seg å ver rimelig kostbare, så nå bler det crowdfunding, spleis og loddsalg udfor Hinna kjerkå.

I denne paraplyorganisasjnen har eg begynt å danna meg et organisasjonskart, og eg å nå på jakt itte passande kandidater.

Me trenge ein HMS-ansvarlige. Me så ska bada gjør det jo med livet som innsats. Då e svymmeføder essensielt, derfor må me ha ein assistent t å hjelpa oss på med di. (HMS- Hjelp Med Svymmeføder.)

Kunstnerisk ansvarlig- her ser me for oss ein tolerante person som ikje e fargeblinde. Vedkommende vil få ansvar for å henta inn paraplyar av ypperste kvalitet i adle regnbuens fargar. I tillegg kreves teknisk kompetanse for å setta på «umberella» på boomblasteren, samt leia inn skolekorps t loddsalget.

Reiseleder- Altså, sjøl om me paraply baderar anser oss som pionerar, så e me jo ikje heilt blåste. Ingen bade jo i Norge med di badetemperaturane, så her trengs ein person som klare å omgå pilotstreik og sikkerhedskøar (har du någen gang prøvd å få med deg åtta og tyve paraplyar gjennom sikkerhedskontrollen?) for å fly oss t varmare farvann.

Sikkerhets sjef- dette e ein viktige rolle, og sjefar har breie ansvarsområder i ein liden organisasjon. Her gjelde det å sikra baderane, mod alt fra understrømning, surstrømning, te innpåslidne paparazzier. Samt sikra tax free kvoten.

Dette e bare någen av punktene, men som du sikkert fatte så e der møje som ska på plass, for at me ska finna ud ka slags paraply du trenge når du bade for å ikje ble blaude i håret. 

Eg komme nok tebage med resultater og anbefalingar ittekvert.

Ferietiå nærme seg, kanskje e du på ferie allerede. Då sko du ha lest disse reiserådå fysst, så hadde du sloppe billigare onna. Hvis du derimod nærme deg take off, så håbe eg ikje det e med SAS. 

Uansett her e någen små triks eg har lert av tidligere erfaringer, samt repriser av charterfeber: Tenk Koffert! Ein stysst mulig koffert, med minst muligt i. ALT e billigare i Syden; Real-Barcelona og Basil drakter koste bare ein brøkdel, klokker enten det e Gukki, Ralex eller Kasio får du for ein pengelapp eller to. Så vil du jo kjøba med deg hjem håndmalte tallerkar med stedsnavn på. De tåle garantert oppvaskmaskin, eller du kan ha de på veggen t pynt/luftgevær blink. 

Ikje stress. Enten så går flyet, eller så e det SAS. Korvidt du komme deg der du hadde tenkt, eller strande på ein vilkårlige fygeplass, e ikje så nøye, det e jo feeeerie. Husk øyrepluggar t flyet. På rekkå bag sidde det ein cognac svette 70 åring, og på rekkå foran e der ein skrigaronge. Alltid. Eg e dobbelt så smarte, eg fyre i sånne skumgummi pluggar, og støykansellerande headsett oppå, så e det bare å blasta någe CREEEEEDENCE. Sleppe forsåvidt mas fra kåna og ongar og då. Smart.

 Badedyr, plastikk e ikje kult  men badedyr e obligatorisk, ikje kjøb de her hjemma, det e tjukke, altså mer, plastikk. Kjøb de billige i Syden, då kan du driva risikosport og håba de ikje revne for langt uti boktå. Valg av restaurant: det e enkelt. Udfor adle di gode restaurantane står der hyggelige folk å fortelle koffor du ska gå akkurat der. Hør på di, for di har peiling, å hvis du e litt hyggelige får du ofte ein gode deal. Gratis drink eller någe, men ikje sei det t någen, for det e sånn “special price only for you” kan jo ikje la adle få tegang t det. 

Når du endelig e framme på Playaen, husk å smør deg. Smør deg med et lag tålmodighet. Ikje eingang i syden e det lov å holda ongane i bånd, så ein eller aen engelske hummar me heildekkande spudermanndrakt dekka av smelta all-inclusive is komme t å begrava håndkleet ditt i sand. Itte tålmodigheden, husk å smøra overkroppen med solkrem. Solkre  e dyrt, så nøy deg med overkroppen. Nordmenn e tross alt født med solkrem på beinå.

God ferie, eg komme garantert t å rapportera underveis PS. Vet någen om de selge farsa i Syden?

Någen ting e sikrare enn banken. Regn på julaftå. Vissheden om seriegull t Viking før seriestart. Klikkvennlige overskrifter i Dagbladet. Å folk du ikje har hørt om så ska vær med i farmen-ikje-så-kjendis.

Når sommarferien nærme seg, så komme pilotane med urimelige krav. Mens folk flest streike i april/mai, så lige fygebransjen å streika akkurat når me har tenkt å fyga vekk fra den norske sommaren, t ein sommar så e varme.

Mens me turister e opptatt av kronekurs, handle det mest om konkurs hos SAS.

Så eg foreslår med går Braathens Safe på vingene igjen. Det va møje bedre. Braathens back og pilotkoffertar. Tenk di hadde egne kofferter med pilotar i. Eller va det stjerne godt?

Håbe adle komme seg rundt omkring i ferien, omtrent når di ska, og cirka der di ska.

For min egen del, e flyet t Costa (ein) del Syden & di kansellert, og ombooka. Koss det går får du vida her på moddabloggen..

 

Trodde du eg va ferige med gladmaden? Tro om igjen. Itte å ha delt mine meiningar om gladmaden 2022, har festivalledelsen tatt t fornuft, og henvendt seg t megfor å få råd og tips om neste års festival. Eg har sjølvsagt servert fasiten.

Så då e det på tide å gleda seg t gladmaden 2023. Temaet i 2022 va feiring, dette udvides i 2023 t «Feiring av lokale kulinariske opplevelsar. Dette medføre at adle bodene må forholda seg t atte di må servera enten Farse, eller HHOSPV i ein eller aen forstand. Ikje adle har fatta poenget ennå:

Flerne av di mer internasjonale aktørane har tatt kontakt, og me jobbe godt, me kreative løysningar. Yips oppe i Pedersgadå f.eks jobbe døgnet rundt for å perfeksjonera sine dumplings med farse, og Bao (steambuns) med Ost, skinka og Piffi.

Casa Salsitas å andre taco buler tenke å gå for farse i taco skjell, og halvt horn med ost skinka og salsa.

Når det gjelde Asia Tjikken Kitschen, så har di signalisert atte di vil prøva ein egen frytyrteknikk for å laga hornforma vårruller, fyllt med Farse. Eg tror det bler spennande, ein farse-horn-fusion

Tastaveden og omegn skolekorps stille og, någe øverraskande med stand neste år. De varsle dugnadskager ala Toro, samt alt-horn med ost og skinka.

Pølsebuå te Håland ska ha telt øve heila tårjå, samt et telt så dekke halva Pedersgadå. Som Håland seie: Adle ska få, det besta di kan få, med boksa på.

I tillegg vil Romsøe’s ha et telt eller to per udsalg, men; di trenge damer med røygestemme i adle teltene, for å få full, autentisk fyr i teltene. Så hvis du kan smøra, og har røygestemme, send ein elektroniske post t: røygestemme@[email protected]å-med-det-sama

Norges 32.mest leste blogg komme forøvrig t å anmelda adle så ikje servere HHOSPV og/eller Farse. Di risikere å måtta hørra Tore Tang på repeat fra ein sleden opptagskasett. 

Så velkommen t Gladmat 2023, nå e det vanlige folk sin tur!

PS. Det komme kun t å ble spelt Creeeedence