For di så har sett Gudfaren trilogien litt for mange ganger, så e uttrykket “sleeping with the fish” velkjent.

Eg avslutta igår me å fortella om koss eg bada med haiar, og følte meg litt som Thainemad. Han der spinngalne Tore-Thai, stod å heiv ris udi, så fiskene og haiane flokka seg rundt meg, akkurat så ladyboyane på Bangla Road. Ein av haiane prøvde å ta et jafs av ryggen min, men lykkelig vis va det Baby shark duh, duh, duh, duh, så det gjekk helste godt.

Itte tri nydelige dager på Phiphi e det på tide å venda nasen inn mot fastlandet igjen. Denne gang tebage t Phuket området, nærmare bestemt Kata beach, eller kattastranden, som  eg tror det betyr.

Logistikk har di peiling på her i Thailand; om morningen kom ein bil opp t hyttå, og henta både koffertar og kåna. Eg fekk og sidda på. Så va det frokost på stranden, før koffertane blei kjørte t longtailbåden, som kjørte oss t transitthavnå for bådflyktninger, før vestamaranen tog oss t Phuket. Me smalt avgårde ein SMS t Kammen, som stod klar, samen med kånå, hu virka ikje heilt edru, så eg kalde na for Børsten, for å kjøra oss t Kata.

Itte heilt greie boforhold, e det nå på tide å ta steget opp i luksos klassen, ihvertfall ifølge annonsen.

Det å komma fra ei trehytta, t marmor meg her og marmor meg der e fint. Glassvindu mydlå soverom og bad e sikkert fint for di me eksponeringsbehov, men når det då e muligt å se inn på badet vårt fra symmebassenget, så verta det litt møje, for å sei det sånn.

Innsjekken, så foregjekk i någe som såg ud som et tempel,va ein heile prosedyre i seg sjøl. Det va ikje måde på ka di konne gjør. Hvis me trengte barberhøvlar, kattamad elker neglefil så va det bare å gje beskjed. Så sko di visa oss rondt på rommet, og ka som låg i skoffer og skab. Minibaren va velfylte, med øl, brus, snacks og kondomar. Litt spesielt.

Når du fyge rondt I varmen i tri uger, så må du nødvendigvis vaska kler onnaveis. Hotellet kunne selvfølgelig fiksa det, men det tog 2-3 dager, å du måtte beskriva kver ei onneboksa på ei lista. Istedetfor gjekk me t vaskeriet rett på siå av hotellet. Der satt det någen 20-30 års gamle jenter udforbi, og pekte innover. Di så satt inne va sikkert mødrene, og di pekte videre innover, t syvende mor i huset. Ei staurgammale, krokrygga kjerring. Joda hu sko vaska klenå. Veide opp, og gav oss ein håndskreven lapp . Så gjenstår det å se om me ennå har kler, eller om me må på shopping.

Dagen idag blir nok slakke på ei solseng, og kanskje se seg litt rondt i gatene. Kem vet, kanskje det skjer någe artigt her og, kanskje billettkontoret finne på någe, i så tilfelle finne du det her.

Neida, så igår va det ud på ekspedisjon med innleide båd og ferjemann. Bare det å kravla oppi ein sånn ein longtailbåd, når du har någen kjærlighedskilo, og e litt breie øve hekken, e jo et syn for di andre på straen.

Me drog ud på fjorden derane, og kom t ei vik, som jo va ganske fine. Det va ikje Kvernavigå for å sei det sånn. Då kom han Tore-Thai me kver sin froskamaske,og et svært sugerøyr t oss, og pekte på vannet. Bada sko me.

Det va bare å få på seg froskamasken, og stappa sugerøyret i kjeften å bjynna å bada. Det krelte av fisk der, di fleste såg ud som om di kom fra pride parade, di va i adle regnbuens fasongar og fargar. Någen kjende eg igjen; Nemo, vepsafisk og gullfisk. Det vil sei, det viste seg t slutt at gullfisken va andre turister så snorkla med knalloransje Holy Hansen redningsvestar. Men sånn seriøst, det va som å symma i ei gullfiskbolla, eller akvarium. Sjøl følte eg meg som ei bergsugga, eller ein steinbit som hadde forvilla seg inn i akvariet.

Me kjørte inn i ei bukt, som sikkert va kjempefine, bortsett fra atte to hundre og fjorten andre turistbådar sko se bukta samtidigt.

Så va det tid for Monkey Island. Teit å kalla det det, då vet du jo at det e abekattar der. Å abekattar va det. Masse herr Nilssonar. Di va skamskjønne, og levde lade dager på straen. Me va ikje så møje mer enn abekattar me turistar. Adle tog bilder av alt di foretog seg, å det va ikje så lide. Pappa-abekatt ville ha litt forplantningskos med abe-mor, mens hu amma abe-kidden. Ein kjærlige familie.

Siste stopp va “Shark point” unødvendig å sei, så va poenget at me konne se haiar der. Å haiar va der. Så når Tore-Thai kom med badestigen blei eg litt nøsen. Han kom med froskamasken óg, å pekte og gestikulerte mot vannet, å ropte “shark shark”. Hopp udi sa kånå, eg vet ikje koss eg ska tolka det. E det et godt tegn atte hu kommandere meg udi samen med haiane?

(Dette e et forhåndsskreve innlegg, med tidsinnstilt publisering, så hvis det ikje komme nye moddablogg imårå, kan det ver at det ikje va så lurt å bada med haiar)

Te info: Ingen abekattar eller akvariefisk kom t skade under ekspedisjonen, unntatt den der spraglete fisken eg kom t å svelga i snorkelen.

Igår gjekk med på ein smell. Itte halvaen uga, der 90 prosent av det me har spist har vært ris, nudler, kylling, svin, karri og supper, så blei me fysen på någe aent enn thaimad.

Me hopte oppi ein sånn longtailboat, å drog inn t “byen”. Der slo me t med feriens dyraste middag; burger king. Det frista bare så sykt, som vanlig va det selvfølgelig ikje godt, bortsett fra dispenser cola sirupen. Itte halvaen uga, med øl, vann og gin (for å holda myggen vekke) va det rett og slett skamgodt.

Så har billettkontoret åpna igjen. Denne gang har me visst leid ein sånn ein longtailboat, så ska cruisa rundt å visa oss abekattar og haiar, åsså ska me visst snorkla. Så då komme det nok ein rapport om det imårå.

Disse longtailbådane e omtrent som ei kinesiske snekka, med ein ombygde grasklypparmotor, kobla t eksosanlegget fra ein Volvo 240, på enden av eksosrøyret har di ein pitteliden propell. Alt styres med sånn fluegirspake på eksosrøyret. Fiffigt!

Igår fortalte eg om folk og røvere. Briter går det som regel inflasjon i på ferie, men ikje i Thailand. Heilt t igår.

Det e to ting briter kan, drikka og kjefta. Briter kjefte liga møje på ongane uansett kor de e; i Spania, Thailand, eller Jørpeland, muligt det e fordi di e briter. Men hekkan så di kjefte. Å drikke. Før di kjefte på ongane sine igjen.

Imårå forlade me phiphi, og drar tebage t Phuket området, og någe så hette Kata beach ( eg tror det betyr katta stranden, eller kanskje det e abekataer, ikje vet eg). Kammen komme å hente oss på kaien, så det går nok fint.
PS ikje har di farsa her, ikje HHOSPV, men det hende de slår t me någe creeeeedence.

Kver sommar e der ein haug med syklister så sykle på kryss og tvers i Frankrige, å kver sommar bruge de rondt 3 uger på å finna fram t Paris. Eg føle meg litt som di, her me surre rondt i Thailand, å eg vurderte å ta ein kviledag idag, sånn så sykkelfantomene gjorde igår, men der e for mange rare folk og ting så foregår her, så då får me bare holda kogen.

Me forvilla oss som sagt ud t PhiPhi øyene igår, opp i ei trehytta på ei fine strand. Det vil sei, 20 meter fra strandå i luftlinje, som igjen betyr et helsikes marakkels av ein bakke, som disse syklistene ville kalt ein andre kategori. (Det betyr bare at det e någe så inn i regnskogen bratt)

Igår gjekk me ner for å bada, så kom det ein regnskyll, så me gjekk i baren, fekk oss någe mad og drikka, å der blei me siddande ganske lenge. Faktisk litt for lenge hvis du spør meg idag.

Når me så sko opp der ingen skulle tru at nokon såg syn på å bu, så fekk eg ein geniale idé, di har nemligt sånne mini tuk tukar her på området. Så eg bestillte ein pizza levert på rommet, vel vidande, om at di måtte kjøra den opp. Så sporte eg fint om me konne få sidda på med pizzabudet.Dermed kom me oss opp bakken, og me fekk pizza. Eg e jo ikje fydde igår.

Nere på strandå va der ein familie fra Kina. Far i familien, eg tippe han hette Chang, va kanskje 50 år gammale, og såg ud som ein kina kopi av Gjert Ingebretsen. Han ollde og styrte, og va øve alt med yen gliset sitt. Men bada konne an ikje. Med mindre hunda symming, plasking, baderingar og badeballar e normal adferd i hans alder. På restauranten spelte han tetris med bordene og flytta rondt på di, og i baren hadde han ikje nok fingrar t å bestilla. Det e utroligt kor møje enkelte klare å gjør ud av seg. Enten me va på strandå, i restauranten, eller i baren så vifta han rondt, med de litt for korte armane sine.

Ein ting eg stusse med, e at der e ein del russiske rubel røvere her. Det e tydelig atte di klare fint å reisa rondt ennå, og de ser ganske ubekymra ud. Nå ska me ikje klemma alle russere ud av den sama kaviartubå, men di har jo lagt litt sjau, Putin å di, så kanskje russerne burde tona ner littegrann kor di komme fra?

Åsså hoppe det ein haug med australere rundt her. Det e ikje et språg eg hørre så ofte, men eg kjenne at kver gang, får eg lyst t å komma hjem fra ungdomsskolen og se Home and away, istedetfor å gjør lekser.

Dagen idag ska vel itte planen tebringas på strandå, prøva å lada batteriene litt, for me har egentlig føge rondt på någe kver dag, men kem vet, plutseligt bler det cocktail, eller longtail, å någe galskab, det får dokkor i så tilfelle vida imårå

Meg å kånå har oppført oss sånn någenlunde, så nå tenkte me det va tid for ein tridagers.

Me bestillde Kammen t å komma, å kjøra oss t Strandkaien, for å ta tau fergå øve t bonzai Kai på Pippi øyene. Kammen kom med den pimpa bilen sin, å fortalte ivrige om alt Phuket området hadde å by på. Fine mann, Mr. Kam.

Før me går videre, må eg bare oppsummera litt fra gårsdagen. Itte at regenet gav seg, tog me turen opp i hovedgadå på Kamala, der me har bodd t nå. Der havna me på australske pub, og såg formel 1 og tour de france, før det gjekk så det måtte gå. Meg og to australske Liverpool supportere fant fram et stort Liverpool flagg, og danna spontant mannakoret Titti Kamala, og sang You’ll never walk alone for full hals ( Titti Kamala- spele på ein gammale Liverpool spelar som het Titi Camara, den ekstra T en i fornavnet, e selvforklarande for di som kan litt språg, og har hørt om Thailand.) Ein heilt vanlige syndagskveld med andre ord, der ølå låg i sånne strøkassar så me har sand i om vinteren, fyllt med is.

Nåja, tauferjå klappa t Kai, å då begynte heldigvis mannskabet å våkna, det har seg sånn at cannabis e lovligt i Thailand, å det visste mannskabet å benytta seg av, så kvilte di litt, å va klar t å bera koffertane våre i land. Der venta ein longtail boat på oss, eg foretrekke nå cocktail foran longtail, di surre rondt på fjorden, å hørres ud som oransje husqvarna plenklyppere, fra tidlig 90 tall, før flymo blei vanlige, og roboter va någe du såg i tebage t fremtiden og starwars.

Bungalowen viste seg å ver hyttetur i Thailand, ei trehytta midt i jungelen, bygd på någen påler. Eg lure bare på kor lianene e, for det der va ei forrektige Tarzan hytta.

Strandå e derimot av Robinson ekspedisjonen standard, bortsett fra at du får mojito t ein norske trettilapp, så væskebalansen e inntakt, for å sei det sånn.

Dagene går sin lade gang. Igår va me på kveldsmarked i Phuket. Der serverte di stort sett det di fant av mad. Någen hadde fonne and, andre gris. Någen hadde plukt larver i hagen, mens andre grillde skorpionar. Krabbe, hummer og røyge makrell hadde de og. Ja, røyge makrell faktisk. Itte litt vel møje chili spising den siste ugå, valgte eg litt konservativt i madveien. Men eg må jo sei at det va et interessant syn, når lokalbefolkningen bøtta innpå med østers, skorpionar og heile grilla fiskar.

Videre konne du kjøba alt av kler sko og vesker t “spessial plice”, og eg lot meg sjølsagt lura. Å hvis du tror det å veia någen kilo for møje i Thailand e hyggeligt, så må du tro om igjen. For det e ikje ein størrelse opp, du må liksom opp i xxxxxl.. Det va til og med ein så sko ha 17 kroner ekstra pr boxershorts, fordi gjekk med så møje bomull i di.. så eg fortalte han på høfligt vis at han konne røyga bomullsokkane sine, iaffal di i små størrelsar.

Idag va det tid for å bli valsa over av ei Thai dama  igjen. 300 baht, altså ein snaue nittilapp for ein time. Mer va det ikje verdt. Hu gjekk jo tur i halve timen eg betalte for. På ryggen å beinå mine? Eg følte meg trødde på. Så la hu seg t å kvila på ryggen min med albuen parkert mellom rygghvirvlane mine, eg forstår ikje koffor dette ska ver så bra greier.

Imårå ska me flytta oss ud på Pihpih øyene, å der tenkte eg å leva så ein sydhavskonge i ein villa. Regntidå har truffet oss, så det e muligt eg får tid t å se over plutifikasjonstabellen, eller kanskje eg bare skrive ein stil å legge ud her….

For å komma seg t båturen igår, så måtte me jo ud på de der løgne thailandske veiene, og strengt tatt så har me ferdast ein del på di den siste ugå. Idag har eg lyst å fortelle om någen av di tingå så skjer både på, og langs veiene.

Adle så har kjørt t Sirdalen någen ganger har hatt ein nær sauen opplevelse. Eg har forsåvidt ikje någe imot sauer, de e ålreite dyr. Eg syns til og med sau på grillen kan ver ganske godt, men då foretrekke eg kål grillen. Sauer i bensin eller diesel grillen, på bilen, e eg ikje fullt så glad i.
Ingen ull uten røyk, eller koss det nå hette. Poenget e atte istedetfor sauer, så e det abekattar så vase rondt på veien her. Nå e eg litt usikker på om de egne seg på kål grillen, men de trenge liksom ikje få et Toyota merke i pannen heller. Uansett så e det snodigt me abekattar i veien, for ikje å snakka om fare for elefant i veien skiltå. Samtidig e det vel kanskje ein å aen (tyske) turist så har skrudd ner fare for elg skilt i Norge og.

Eg forstår nå kor biltypen pickup har fått navnet fra. 5 inni, og oppte 8 stk på lasteplanet e jo genialt for vennegjengen, storfamilien eller bygningsarbeidere som ska fra ein byggeplass t ein aen.

Fremkomstmiddelå du har å velge mydlå som turist e taxi, som ofte e ein sånn omtalte pimpa Toyota commuter som her kan ta med seg ca 14 personer, et flyttelass og 2 pianoer, dette t tross for atte di e mindre enn ein caravelle. Di fleste e ombygde på innsiå, med høyttalere, neonlys, speil i taget, og utstrakt brug av plysj og skai. Det einaste så ikje e oppgradert e air condition anlegget.

Alternativ 2 e disse tuk tukane. Her e neonlys plassert på udsiå. Så det ser ud som någen sånne jungel safari biler, men med belysningen t japansk gatebil løp. Tenk så genialt om disse hadde blitt godkjent som russabilar i Norge. Dette e ofte den foretrukne transportmetoden, då der e mer av disse enn sparkesykklar hjemma.

Så seie ryktene, at lokal bussen finnes, men av ein eller aen grunn klare ikje billettkontoret å fremskaffe akkorat denne typen billetter (å for dokkor så har fulgt med så langt i sommar, så vet dokkor ka billettkontoret betyr)

Det så prege trafikken mest alligavel e mopedane. Det fungere sånn:
1-3 passasjerer= vanlig moped/scooter
3-4 passasjerer= litt større moped
4-17 passasjer= moped med sidevogn, pluss evt tilhenger.
Hjelm e fraråda, og eg tror ikje eg tar sjansen på det sjøl

Uansett, me komme fram, å idag e det ud på nye eventyr, så imårå regne eg med at det blir mer underholdning fra denne kanten.

Igår sko me ud på tur. Du ser, billettkontoret, altså kånå, går jo aldri tomme. Javel. Kor ska me nå då? Me ska på bådtur å se på masse greier.
Det siste hu sa kvelden før va “har du satt på vekking?” Ka meine du? Eg e på FERIE. Ja, men husk vekking klokkå 0600 imårå, me bler henta i syv tiå.. jojo.
Turist udflukt taxi e ikje så Kammen sin. Sledne Skai seder, ingen neonlys. Ikje speil i taget ein gang..
Eg følte meg så ein charter turist, der me henta folk på hotell itte hotell. Ikje greit, som den snobben eg e. Neste gang bler det Kammen fra A t B
Vel fremme på ein eller aen transitthavn for rundlurte turister, blei me tatt vel imot av Emma. Me sko på informasjonsmøte, akkurat sånn så saga solreiseer å di hadde for tjue-tredve år siden. De serverte juice og kjeks, og røpte alt om ka me sko ud på med denne speedbåden. Det hørres kult ud, sant?
La meg fortelle deg ka speedbåd på thailandsk betyr: de stue samen så mange sauer så di kan få t å betala, og merke flokken med gule armbånd for anledningen. Flokken bestod av ein vetta skremde indiske familie, mor, far og to motvillige tenåringsdøtre. De va di einaste som satt med knalloransje Helly Hansen redningsvester anno 1982. Tett innte de, stua de ein australske familie. Far sov, sønn sov, mor sov, og datter på 6 år kjeda rauå av seg. På siå av di satt to whiskeymarinerte ungdomnar på någen og tjue, som stadig kom for seint fordi di sovna øve alt. Å sånn fortsatte det rondt båden t an va lige øvefyllte som ein visse røde gummibåt som politiet benytta på vei t Utøya i si tid. Eg fekk klare assosiasjoner t, og forståelse for, koss det må ver å ver bådflyktning.
Varmen gjorde sitt, og adle satt stua som ølboksar i plastikk, men tortur dreiv di med oss. Masse vann, bølger og ingen dass.. mangla bare Justin Bieber på popanlegget, så konne di kalt båden for Guantanamo.

Fysste stopp va någen grotter. Det begynte jo fint det. Satt någen pissesure apekatter der å kikte dumt på oss. Eg tenke disse abekattane e smarte. Her ska me betala masse penger, for å se på någen hål i fjellet, så vannet vaskte ut for någen tusen år siden. Når me gjekk rundt der så følte eg at me va litt som Karius og Baktus i tennene t Jens. Har di vurdert å bare rodfylla fjellene?

Neste stopp va kanopadling. Me e jo turister, så ein tannlause thai sko padla og me sko ta bilder. Javel. Kano i Thailand betyr någe oppblåsbare greier så di fekk billigt når g-sport gjekk konkurs for ganske mange år siden. Inderne va ennå di einaste i redningsvestar, og lyste opp heila bukta.
Men så va det denne blaudfeide campingkroppen og ein bitteliten kano då. Du vett di der bittesmå pylsebrødnå di har begynt å selga, lille høvding? Prøv å få ei Gilde kjyddpylsa oppi, uden at det sprekke..
Videre gjekk turen t ein muslimske fiskerlandsby bygd på påler i havet. Di whiskeymarinerte ungdommene va lide fornøyde, for her va det klar beskjed om å la flaskå ligga. Her sko me få lønsj på ein buffet restaurant. Eg har vel gjort det rimelig klart ka eg meine om buffetar tidligare? Denne va faktisk ikje verst. Ein av di andre familiene fra båden, gjorde seg bemerka. Eg e någe usikker på kor di va ifra, men et eller aent sted i Midtøsten må det ver. Maen i huset, som strengt tatt såg ud som ein kånebankar (sånn oppførte han seg mot kånene/døtrene og ka di nå adle va heile dagen) såg ud som om han aldri hadde sett (*gratis*) mad før. Han trødde mad inn i kjeften, å fyllde kinnå som ein hamster, før det på mystisk vis forsvant ner i den velfylte magesekken.
Turen fortsatte t turistfella nummer ein i Phuket; James Bond Island. Ka e så dette? Nå må gjerna turistforeningen korrigera meg, men det e litt sånn; for någen år siden va Tom Cruise på Preikestolen å lagte film. Preikestolen e spektakulære, men det har alltid vært masse turister der. E det blitt fem ganger så møje pga ein film? Nei. I 1974 spelte di inn någe James Bond greier på ei øy udi fjorden her, og nå betale tusenvis av turister masse kver dag for å se ein litt rare stein i vannet. Eg tror faktisk den e mer besøkt enn preikestolen. Så her e et tips t Egersund kommune; få Pink eller Miley Cyrus t å spela inn ein småfrekke video på Trollpikken (gjerna ein coversang av CREEEEEDENCE), ta 500 kroner for å kjøra folk in med ATV, så e skolane nerbetalte raskere enn dokkor klare å sei oktoberfest i okka by.
Siste stopp va ein strand, å då snakke me Robinson ekspedisjonen strand. Hvis eg någen gang ska melda meg på Robinson ekspedisjonen, så e det hvis det e på denne strandå, for her va der bar og, det e jo møje kjekkare og någe di whiskeymarinerte ungdommene satt pris på. Husk kredittkort som personlig eiendel.
Vel hjemma på hotellet konne me konkludera med at det hadde vært ein innholdsrige dag. Me gjekk fra å ver tannbakterier, t pylsa i et altfor lide brød, for så å hamstre buffet mad, og me fekk sett ein stein så va på tv i 1974, før me fekk ein liden time i paradis, før den umiskjennelige mågeskrigete stemmen t guiden ropte “Thaime to go” å så den lydige sauaflokken me va rusla med fint ner t båden, udenom han whiskeymarinerte ungdommen så sov ein eller aen plass..

Idag må me nøja oss me ein korte oppdatering. Dagen ska tebringas på bådtur rundt omkring i fjordane her. Det bler visst både grotter, tempel, abekattar og någe james bond greier.
Meg å kånå har fått oss ein kompis. Mr. Kam. Mr. Kam kjøre sånn ein pimpa taxi, uden glassdildo, men med fullt neon show, og masse plysj, og skai seder av ypperste kvalitet. Det fina med Kammen, e atte han snakke brugbart engelsk. Sjøl om han påsto der va “semen” i karrien, eller “SEEM, SEEM” så va det altså cream han meinte. Nåja. Det fina e, atte ska me ud på någe, så komme Kammen. Åsså e han litt reiseguide, og forklare masse greier, og me forstår ca halvparten. Tror me.
I tillegg har me kompisen vår Oskar, ein liden firfisle baby så har fonne ud at han vil bo med oss. Oskar e  utidige. Han står bare å logre så godt han kan me den der korte halen, å rekke tunga,  så gjemme han seg bare me nærme oss han. Eg har sagt han må gå hjem, men det gidde han ikje. Han e så glad i air condition.
Eg må for ein gang skyld ver litt seriøse. Eg har alltid hørt møje bra om Thailand, men aldri sett poenget med å reisa så langt, når du bare kan fyga t Granca liksom. Men dette e heilt utrolig flott. Eg e glad i asiatisk mad, og har ikje spist aent siden me kom. Pad Kra Pao, Phad Thai, red curry, Green curry, chicken padang, massaman chicken, alt smage heilt fortreffeligt, sjøl om chilien t tider svir både på vei inn og ud. Reinhold og service e heilt på høyde  med det besta i utlandet, så ikje tenk på det. I tillegg har det vært strålende sol siden me kom, midt i regntidå. Det e for tidligt å fella ein endelige dom, men foreløpig e det rimelig høgt terningkast.

Dagene går sin varme gang her i Thailand. Igår gjekk eg tomme for dusjsåba, men heldigvis la eg merke t at den der SPA avdelingen solgte head and shoulder, så eg tenkte å gå der å kjøba det.
Passe jo godt for oss så ikje har så møje hår, med “head” å ikje “hair”….
Eg hadde ikje før sagt “head and shoulder” før  et myndigt kvinnemenneske hadde slengt meg ner på ei massasjeseng og parkert albuen sin i mydlå ryggvirvel 4 og 5. Så planta hu kneet sitt i korsryggen min, og sånn fortsatte hu pigade i ein time. Hu lo, og eg skreig. Det va någe så inn i bjørkeskogen vondt. Men når hu begynte å ville roda rondt neri badebukså mi, ja då sa eg det te na, nok nå. Vetta søren eg ka håve hu hadde tenkt å kna…Men det heila fekk ein lykkelige slutt.

Kvelden blei tilbragt på lugubert vis i Bangla Road, som e syndens pøl. Kjerringa med staven får liksom ein aen meining.

Om me sko fått en kongelig nyttårstale beskrivelse, ville den omtrent vært sånn:

Bangla road er kvinner som er menn, og menn som er kvinner, når di ikke er mannlig servitør på dagen. Bangla road er gamle menn som er glad i unge jenter, og unge jenter som er glad i gamle penger. På Bangla road tror man på alt, Allah, Buddha og Baht.

Gadå e fylt med innkastere, oppkastere, og lettlurte turister så langt du kan se. Me fant oss ein litt rolige pub når me kom og sko ha ei øl kver. Ikje mindre enn tri lettklede damer ville hjelpa oss med det. Det va i grunnen ikje måde på ka de ville, og konne hjelpa oss med for ein neve baht

Ingen festgada uden ein irske pub, og Bangla Road levere sjølsagt her. Eg måtte naturligvis benytta anledningen t å skaffa meg ein Guinness. Te tross for iherdige forsøg fra live bandet, så klarte me sjelden å gjetta ka sang di spelte. Dels fordi bassist og gitarist sjelden spelte same sang, men og fordi at “Back in black” f.eks, hørres någe annerledes ud med ein lyse jentestemme fra ein mann på thailandsk.
Me bevegte oss videre t neste pub, der det og va live musikk (siden me lige sånt), et ni mannsorkester, inkludert ein konfirmant med kornett, gjøyv laus på musikkhistorien, og maltrakterte den eine sangen itte den andre. Men tror du ikje at eg fekk di t å spela någe CREEEEEDENCE? Full fest uden farsa.
Det einaste så e litt kjipt e at vårrullane her, de smage ikje sånn så di på Lille kina, og myggen komme med någen små stikk innimellom..
Fortsatt god sommer