Kategori: Blogg

Neida, så va avreise dagen komt, å tror du ikje galskaben begynte allerede på Sola?  Meg, billettkontoret og dotter våres, hadde oss ei obligatoriske øl ogquiz, og på naboboret satt der ein enslige jærbu, eller JÆRBU, så me kom i prat med. Steinvaska dongeri, skinnjakke og mokkasiner. Tendenser t hockey pels. Så kav jærske at han må ha vært fra Vigrest eller Podlest. Å nå sko han t Theiland aleina. Sko visstnok i ‘bryddlaub’ t ein kompis så sko gifta seg derane i Theiland, me ei ‘nerante dær’.
Han konne fortella det atte han hadde ringt, jada ringt TUI, å forlangd ein billett t Theiland, men han måtte heim om onsdagen for på torsdagen sko han på ‘arbai.’
Altså, sjøl billettkontoret e mer digitale enn å telefonera t TUI. Kem så ringe TUI? Har TUI et telefonnummer lenger?

Nok om det, med kom oss ombord i fygemaskinen, å der kom den fæle stemmen på di dårlige høyttalerane: “this is the captain speaking”. Du vet atte her komme det sjelden gode nyheder.

Ladies å jente-menn velkommen te Saga Solresor. Dette marerittet av ein flytur komme t å ta 4,5 timer av livet ditt, dette e timar du aldri får igjen, fortsatte kapteinen

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For det atte halva Europa vil på påskeferie akkurat idag, så har me bestemt at dokkor får komma ombord, men me drøye avgangen ein gode halvtime. Et lide råttent påskeegg der altså.

Selvfølgelig kravla det ein høylytte, snottete onge på rekkå fremforbi, så konstant lurte på om me snart va framme, t tross for atte me ikje hadde letta eingang. Då vet du at du kan drida flatt i den planlagte kvilen, å at flyturen bler lange.

Så va det tid for flyvertinnene å skinna. Den innøvd koreografien om kordan du ska te deg hvis flyturen ikje går itte skjema.
Altså, hvis ein flytur går åt skogen, så tenke eg at bedane e større i ein tomat makrell boks. Å bortsett fra at redningsmannskapene har ein lettare jobbe å skraba opp halve kropper enn heile, så har vel sikkerhedsbelte i fly liden praktisk betydning. Men heldigvis gjekk det godt.

Eg fant fram headsettet, fyrte på någe creeeeedence derane, og aktiverte wife cancelling modus.

Tror du ikje då atte han på raden bag pikka meg på skulderen. “Javel, ska sei, ude å fyge?” “Ja altså me sidde jo på et fly, så det e liksom litt av ideen”. Nå e det jo ikje uvanligt å treffa kjentfolk på et fly, å det e alltid hyggelig å ha flerne å drøsa med.

Åsså va det jo et salig mas om tebud på øl, sprit og sigaretter. Mad, øl, kaffi og servering av det mesta. Men ærlig talt Norwegian, kylling, spansk omelett og pibbarsaus e godt kver for seg. Kombinasjonen e vel kanskje ikje det så gjer dokkor ei Michelin stjerna?

Nå va me tri i reisefølget, pluss han overivrige ongen foran oss, og kjentfolk bak oss, men sånn e det ikje alltid. Ofte så sidde du to i reisefølge, åsså plassere di ein så burde hatt ett og et halvt sede aleina, helst i midten. Å han sovne alltid ( ofte på min skulder) ka e det så gjør atte det e sosialt akseptert å soggla på fremmande folk på fly? Det har eg aldri forstått. Heldigvis våkne di alltid når brennevinstrallå tar ein runde…

Åsså e der ein ting t så må adressarast, klapping. Me reise me norwegian, det e rutefly. INGEN ska klappa når me lande. Det e ikje 80 talet lenger. Å det e ikje charterfly. Eg velge rutefly for å sleppa klapping. Å så flinke (auto)pilot. Han gjør bare jobben sin, slutt å klapp.

Altså, 29.februar e liga meiningslaust så Fruktnøtt, ananas på pizza og Kremtopper. Det e den dommaste dagen någen har lagt.

November og desember e fine måneder. Gleda seg t jul, gode mad, møje så skjer. Januar derimot, e eg ikje så fæn av. Det e mørkt, kaldt, surt og regningane hagle inn. I tilbudsavisene e det bare frukt og grønt og sunne ting. Åsså e det kanontilbud på TV og stereo og andre ting, så ingen har råd t i januar uansett.

Februar e bare ein vonde forlengelse av januar, og ein i udgangspunktet unødvendige måned. Ubrugelige. Heldigvis e det bare 28 dager med lidelse før me komme t mars.  4. År. Då begynne det å bli vår, å me kan gleda oss t lysare dager, varmere ver, og alt det kjekka så ligge foran oss. I mars-april-mai komme helligdagene oftare enn arbeidsdagene, det e nesten så eg bler relegiøse.

Men kvert fjerda år så komme altså denne forbannade skuddårsdagen. 29. februar, ein vonde forlengelse av den vonde forlengelsen.

Den videnskabelige forklaringen e atte moder jord e litt trege, å bruge 365,24 dager på å vase ein runde rundt solå ( et tropisk år kalles det, men kor tropisk e egentlig februar?)

Kalenderen e jo egentlig ein snodig samenskrudde ting; februar har 28 dager (eg nekte å annerkjenna 29.februar), aenkver måned av di andre e 30 og 21 dager, med unntag av juli og august, som e to påfølgende måneder med 31 dager. Heldigvis lerte me å tella på knogane på barnaskolen, eller så hadde det gått i surr. Men du vet sikkert ikje koffor juli og august, to måneder på rappen, har 31 dager, å februar e avspiste med 28 dager.

Det har seg nemlig sånn atte februar opprinnelig hadde 29 dager (30 i skuddår), juli 31 dager og august (som då ikje hetta august) hadde 30 dager. Juli e oppkalt itte julius Cæsar, og når keiser Augustus sko få sin egen måned, så ville han og ha 31 dager, så han knabba ein av februar. Men det va før vår tid, og 28 dager e mer enn nok i februar om mei kje ska ha den der skuddårsdagen. Ananas på pizzaen dagen. Stangselleri dagen. Kylling bacon dagen.

Så; kordan ska me løysa dette? Det e jo egentligt enkelt. Me knabbe skuddårsdagen fra februar, og legge den t juni. (Måneden som e oppkalt itte juni Anker-Hansen, det e jo ikje tilfeldig atte det hette hotel CÆSAR) På den måden får me 31 dager i både mai, juni, juli og august. Om våren og sommaren, når det e lyst og varmt, å ingen har lyst på Fruktnøtt. (Husk at ein tjueniende dag i februar øke muligheden for salg av Fruktnøtt, og e med på å bidra t å holda den i sortimentet)

E der någen så kjenne ein gode kirurg forresten, eg sko hatt flytta litt på någen knogar…

Det e greit å kjenna at du leve av og te. Igår reiste me te Bangkok. Kammen kom ikje, så me tog ein tilfeldige drosje t fygeplassen. Det va ikje så lurt. Sjåføren va uvøren, heile turen som tog rondt ein time, va med livet som innsats. Sjåføren Bibba (tuta) og rakk fing omtrent samenhengande, bortsett fra når han fikla med telefonen, då bibba adle andre og rakk fing te han, for det han vingla sånn.

Plutseligt kjørte han innte midt i ingenmannsland og stoppte. Det viste seg at han måtte ha pissepause. Då roa han seg litt ittepå, og me kom oss fram. På et vis. Itte mer bibbing, og rekking av fing.

Flyturen blei av den typen så det synges om; “det e sjynt å kjøra fly, det kosta litt og hompe gjør det titt” og ofte, og møje. Turbulens e ikje det du vil ha i di der gamle fygemaskinane, som du e redde for om vil komma fram i udgangspunktet. Det einaste eg va sikker på ei stond, va atte me kom t å komma ner. På ein, eller aen måde.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så va det nye taxi gjønå deler av Bangkok, før me kom t hotellet. Å hvis eg trodde med hadde det lokseriøst i forrige uga, så tog eg feil.

Her stod tri stykker klar, t å åpna dører og bera koffertar. Innsjekk i ein resepsjon mer overdådige enn badet t dronningå, å sånn fortsatte det.

For å komma opp t rommet, må du spela bingo. Heisen har så mange knapper atte du må leida itte rett rekka, åsså knapp. Eg e glad eg ikje e kortvokste, for då hadde eg ikje nådd opp t våres knapp, som e nummer 25.

Litt sledne itte ein strabasiøse tur, bestemte  me oss for å spisa på hotellet. Det e aldri ein gode idé.
Omgivelsene e jo nydelige, sidda med elvebredden i solnedgang der. Så begynne du å se i vannet. Bås, halvspiste fiskar, og ei daue øgla på størrelse med ein krokofant.

Me lot oss lura t å bestilla buffet. Eg har vel vært rimelig tydelige på ka eg meine om det? Denne såg jo gode ud, men selvfølgelig va an ikje det. Å på ein sånn type hotell, med buffet, vin og øl, så blei i gronnen regningen og uspiselige. Det blei iaffal ikje valuta for baht-ane.

Altså du vet når du reise t sydligere strøg, då reise du ner t Syden, eller ner t Spania, eller i dette tilfellet; ner t Thailand. Så sjøl om du har heile ferien foran deg, så e jo det ein nertur. Så nerturen e ein opptur, mens oppturen e ein nertur. Når du så ska hjem, t kverdag, jobb, svette Norvegia og ti grader med sidelengs regn, så e jo det då det modsatta, altså ein opptur. Personligt syns eg ikje det e ein opptur, heller ein nertur. Det bler liksom litt som å sei atte det e positivt å ver HIV positiv, det e jo negativt. Oppkast hørres jo og positivt ud, men e ein nertur, Downs derimot vil eg tro, e ein nertur.

Koffor eg tenke på dette idag? Jo for idag begynne oppturen, som altså e ein nertur, for våres del. Me ska fyge med Widerøe thai fåkker fra Phuket t Bangkok. Three nights in  Bangkok så di synge i sangen, så vidt eg huske. Nå ska me hverken på musikal, spela sjakk, eller någe av det andra di synge om, men litt kalde krig, eller iaffal kalde loft hadde vært snasent.

Eg glede meg t Bangkok, for der har eg ikje vert før. Å eg lige storbyar. Men eg må jo sei eg e spende. Det e visst sykt varmt i Bangkok, åsså e det jo ein gigantiske by. Dokkor får sikkert hørra om det ittekvert, men eg tippe me søge tilflukt på nærmaste air kondisjonerte kjøbesenter eller pøbb. Det e forsåvidt den einaste fornuftige kondisjoneringå i ferien.

På dagen igår va det vestlandsver på Thai vis. Sol det eina øyeblikket, regn det nesta. Men solå fant på at hu sko skinna, så låg me med bassenget. Der va det et par fra Japan så dreiv å ålstra. Foto-Japan-San hadde sånn et bittelide Japan kamera på ein pinne, og tog bilder av alt. Absolutt alt. Dette kameraet tålte tydeligvis vann, for han stod og slapp det neri vannet, sikkert for å få et kult bilde, men tror du ikje kånå tog bilder, av at han tog bilder? Kor sykt e det?
Så fant kånå ud atte me sko på sånn THAIMASSAGE mens det regna. Eg e ganske harde på udsiå, eller hardhuda om du vil. Iaffal onna beinå. Så det sko visst fiksast, igjen. Så då va det fram med rivjern, brunosthøvel og vinkelslibar. Tror pigade det det hjalp og, sjøl om eg følte meg overhøvla. Reven parmesan e det lenge t eg komme t å spisa.
Mens eg venta på at kånå sko bli ferige kom eg i snakk med ei dama så jobbe der. Hu påstod atte hu hadde massert selveste Mike Tyson ein gang, å det hadde visst blitt happy ending, og det så verre va. Så hu hadde ein sønn, som hu påstod han va faren t. Det e muligt hu skrønte fælt, eller at min Thai-Engelsk oversettelse ikje e korrekte, men han sønnen hetta iaffal Mike Thai-son….

Eg ska prøva å holda dokkor oppdaterte fra Bangkok, men imens, ha ein strålende dag kor enn du befinne deg i disse sommartider. E der forresten någen så vet kor lenge det e åbent i Pylsebuå t Håland på syndag?

Nå e eg sure. Hekkans Thailand. Ikje har di farsa. Ikje spele di någe creeeeedence.

Mygg e det versta. Di der infernalske småkrybå har forsynt seg så grådigt av beinå mine, atte eg vurdere å amputera di, å la myggen spisa restene óg.

Å det e varmt her. Hekkan så varmt. Det e varmt når eg står opp, og varmt når eg legge meg. Bade du i bassenget så e det varmt, og i sjøen e det varmare.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det e klin kokos her. Alt lokte kokos. Solkremen lokte kokos, maden lokte kokos, og til og med pina coladaen så serveres i kokosnøtt lokte kokos.

Di skrige her. Som måger. Av og t når eg går på gadå her i Thailand, tror eg at eg e på Granka. Eg har jo tidligare hengt meg opp i WATERGYM hylingå. Å mens eg gjekk nerøve gadå, syns eg pigade eg hørte na, men hu ropte THAIMASSAGE. Tonefallet e dønn likt. Di burde sagsøgast for plagiat.

Di seie at dette e smilets land. Det gjelde ikje tuk-tuk-Tom på hjørna her me bor. Ein mer deprimerte og livsleie fyr ska du leida lenge itte. Men han får oss, om enn motvilligt, der med ska for ein neve med baht.

Bortsett fra det så har me det egentlig ganske fint. Ikje møje å klaga på altså, til og med EDB forbindelsen e någenlunde tilstede værende.

Ingenting vare evigt, og dagene her i Thailand e der ikje mange igjen av nå.

Denne ugå har blitt tilbrakt på et heller lokseriøst hotell, å bortsett fra baren, har det funka særdeles bra. Eg har derfor svikta dokkor moddablogg fans litt, bare for å nyda.

På vei hjemover stoppe me tri dager i Bangkok, så det bler nok gale, men før det litt tebageblikk.

På syndag va me nok eingang på marked, denne gang i gamlebyen i Phuket. Ei heile gada med mad, og all slags nips di ska selga. Kler, klokker og ting di har lagt på sløyden. Elefantar og buddhaer i all slags fasongar.

Det å gå som sild i ei tønna ner ei sånn ei gada i 30 grader e for toppidrettsudøvere. Någe eg ikje e. Så me fekk oss litt mad her, og litt mad der. Å det ska di ha, det e utroligt ka di diske opp med på det som bokstavelig talt må konna kalles gadekjykken. Gløm gladmaden, dette e det gladmaden sko ha vært.

Her om kvelden tog me turen inn t Bangla Road igjen, rett og slett for å ta oss ein fest. Det e forsåvidt og årsagen t atte det ikje blei moddablogg påfølgende morning.
Aussie pub, som e nettopp det, australske pub, e alltid ein gode start. Der traff me ein spinngalen amerikaner, som hadde solgt alt han eide og hadde, for å bo så lenge i Thailand så han konne. Foreløpig va det blitt 7 månedar. Samen med han, og ein Thailender, så ikje visste om han va mann eller dama, og fekk meg t å nynna på “Dude looks like a lady”, havna me på nattklubb.

Men la oss gå litt gjennom Bangla Road fysst. Enten du har vert der, hørt om den, eller lure på ka det e, ska eg forsøga å gje deg et visst bilde. Bangla Road ligge midt i Pattong. Det e ei gada, som iaffal på kveldstid e bilfri, å den e rundt 400 meter lange, i tillegg e der masse sidegader. Ei gada så aldri sove.

Det e barar, disco, fake sko, cannabis udsalg og generelt alt som e gale. For ikje å nevna ping pong show, og det som verre e. Og i kver ende av gadå burger king og kebab. Som ein visse rally sjåfør ville sagt: it’s not only, only baht, baht. Men har du baht, så e alt muligt.

Å kjærligheden blomstre i denne gadå. Mydlå gamle menner og unge damer. Tjukke og tynne, å det har sjølvsagt ikje någe med baht å gjør..

Tebage t denne nattklubben, der me endte opp med å leia et bord på et avgrensa område, samen med han spinngalne amerikaneren, og thai gutten så va mest dama, men ikje heilt. Der dukka det opp någen kjende av di. Ein brite? Som visstnok va musiker. I så tilfelle vil eg tippa at han hadde lagt filmmusikken t Breaking Bad, eller trainspotting, om han hadde vært gammale nok. I tillegg t ein lokale småkjeltring som nok hadde sett ein mafiafilm eller to for møje. Sånn kan det gå, og sånn gjekk det og. Eg syns jo sånt e spinnløye, å møda all slags rare folk, og av og t røvere.

På vei inn måtte me levera någen påsar med någe me hadde handla i ein slags garderobe. Koffor di har garderobe undres eg over, det e ikje som om någen komme med ullfrakk i 30 grader. Uansett, me hadde lide tro på at me kom t å se di igjen. Men når me svimla ud ein del timar seinare, joda, då stod di å leverte oss dette.

Ein ting så har overraska positivt, e kor ordna forhold der e i dette landet. Du hørre så mange skrekk historiar. Om luring, fiksing, triksing, og det som verre e. Om taxier så kjøre omveier via gullsmedar osv. Itte snart to og ei halv uga e det kun positive opplevelsar. Ikje tro på alt du hørre, med mindre du har lest det på moddablogg. 

Luxsosen sko kje vara lenge. Plutseligt va der ikje internet og EDB tilgang på telefonen. Eg blei rasande og henvendte meg t nærmeste ansatte. Det va “tilfeldigvis” bartenderen. Han konne på gebrokkent Kata-engelsk forklara atte der va problemer med “electissiti” å eg bare: vet du kem eg e? Norges 38. Minst leste bloggar! Eg må ha nett, comprende, sil vous plait, jalla, jalla! “Yes, yes” svarte titten-thai. “It will be ready at 15, five o clock”. Hør her kompis, nå må du pigade bestemme deg. Å gi meg to Chang, å ei t kånå og. Som plaster på myggstikket fekk med frokt og kager. Ka? Ska eg skriva blogg på rege chips og senda i posten?

Eg ska prøva å legga någen bilder av dette i storyen min på facebook. Du vet sånne stiger i bambus eller ka det e, så folk betale tusenvis av kroner for hjemma på bolia for å henga håndkleet på badet? Sånne bruge di her t å klatra i høyspentmastene….

Nerbrutt å betutta bestemte eg meg for å spankulera nerøve gadå på egenhånd. Det gjekk sånn passe. For når du ser ud som ein europeiske baht-man snobepåse, e det ikje måde på ka uanstendige forslag du får.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det va massasje av alle di typene du kan laga dårlige vitsar av, som eg tro det eller ei, velge å la ver. Men, har du baht, så kan visst alt la seg gjør.

Eg fant et street food marked, og la meg sei det sånn, denne kroppen e ikje bygd på trening senter, så eg lot meg leda inn i fristelse.

Eg starta med någen grillspyd, før eg heiv meg på någe ramen, ja takk og amen, tror det blir ein heftige tur på rammen (jada, eg vet det hette ramå)

Planen va å shoppa litt, men itte to uger bler du valuta vrange, å alt hørres dyrt ut. Nesten hundre kroner for ei t-skjorta? Nei, maks 50. Problemet e at 300 høres domt ud i det Chang marinerta håvet mitt. Så eg måtte justera litt. Adle når di ser meg derane i napapijiri badebokså robe “Håland, Håland” då lure eg litt; kalle di meg feide, eller e det ein kode for atte di selge farsa på bagrommet?