Meg å kånå har oppført oss sånn någenlunde, så nå tenkte me det va tid for ein tridagers.
Me bestillde Kammen t å komma, å kjøra oss t Strandkaien, for å ta tau fergå øve t bonzai Kai på Pippi øyene. Kammen kom med den pimpa bilen sin, å fortalte ivrige om alt Phuket området hadde å by på. Fine mann, Mr. Kam.
Før me går videre, må eg bare oppsummera litt fra gårsdagen. Itte at regenet gav seg, tog me turen opp i hovedgadå på Kamala, der me har bodd t nå. Der havna me på australske pub, og såg formel 1 og tour de france, før det gjekk så det måtte gå. Meg og to australske Liverpool supportere fant fram et stort Liverpool flagg, og danna spontant mannakoret Titti Kamala, og sang You’ll never walk alone for full hals ( Titti Kamala- spele på ein gammale Liverpool spelar som het Titi Camara, den ekstra T en i fornavnet, e selvforklarande for di som kan litt språg, og har hørt om Thailand.) Ein heilt vanlige syndagskveld med andre ord, der ølå låg i sånne strøkassar så me har sand i om vinteren, fyllt med is.
Nåja, tauferjå klappa t Kai, å då begynte heldigvis mannskabet å våkna, det har seg sånn at cannabis e lovligt i Thailand, å det visste mannskabet å benytta seg av, så kvilte di litt, å va klar t å bera koffertane våre i land. Der venta ein longtail boat på oss, eg foretrekke nå cocktail foran longtail, di surre rondt på fjorden, å hørres ud som oransje husqvarna plenklyppere, fra tidlig 90 tall, før flymo blei vanlige, og roboter va någe du såg i tebage t fremtiden og starwars.
Bungalowen viste seg å ver hyttetur i Thailand, ei trehytta midt i jungelen, bygd på någen påler. Eg lure bare på kor lianene e, for det der va ei forrektige Tarzan hytta.
Strandå e derimot av Robinson ekspedisjonen standard, bortsett fra at du får mojito t ein norske trettilapp, så væskebalansen e inntakt, for å sei det sånn.