Neida, så va avreise dagen komt, å tror du ikje galskaben begynte allerede på Sola? Meg, billettkontoret og dotter våres, hadde oss ei obligatoriske øl ogquiz, og på naboboret satt der ein enslige jærbu, eller JÆRBU, så me kom i prat med. Steinvaska dongeri, skinnjakke og mokkasiner. Tendenser t hockey pels. Så kav jærske at han må ha vært fra Vigrest eller Podlest. Å nå sko han t Theiland aleina. Sko visstnok i ‘bryddlaub’ t ein kompis så sko gifta seg derane i Theiland, me ei ‘nerante dær’.
Han konne fortella det atte han hadde ringt, jada ringt TUI, å forlangd ein billett t Theiland, men han måtte heim om onsdagen for på torsdagen sko han på ‘arbai.’
Altså, sjøl billettkontoret e mer digitale enn å telefonera t TUI. Kem så ringe TUI? Har TUI et telefonnummer lenger?
Nok om det, med kom oss ombord i fygemaskinen, å der kom den fæle stemmen på di dårlige høyttalerane: “this is the captain speaking”. Du vet atte her komme det sjelden gode nyheder.
Ladies å jente-menn velkommen te Saga Solresor. Dette marerittet av ein flytur komme t å ta 4,5 timer av livet ditt, dette e timar du aldri får igjen, fortsatte kapteinen
For det atte halva Europa vil på påskeferie akkurat idag, så har me bestemt at dokkor får komma ombord, men me drøye avgangen ein gode halvtime. Et lide råttent påskeegg der altså.
Selvfølgelig kravla det ein høylytte, snottete onge på rekkå fremforbi, så konstant lurte på om me snart va framme, t tross for atte me ikje hadde letta eingang. Då vet du at du kan drida flatt i den planlagte kvilen, å at flyturen bler lange.
Så va det tid for flyvertinnene å skinna. Den innøvd koreografien om kordan du ska te deg hvis flyturen ikje går itte skjema.
Altså, hvis ein flytur går åt skogen, så tenke eg at bedane e større i ein tomat makrell boks. Å bortsett fra at redningsmannskapene har ein lettare jobbe å skraba opp halve kropper enn heile, så har vel sikkerhedsbelte i fly liden praktisk betydning. Men heldigvis gjekk det godt.
Eg fant fram headsettet, fyrte på någe creeeeedence derane, og aktiverte wife cancelling modus.
Tror du ikje då atte han på raden bag pikka meg på skulderen. “Javel, ska sei, ude å fyge?” “Ja altså me sidde jo på et fly, så det e liksom litt av ideen”. Nå e det jo ikje uvanligt å treffa kjentfolk på et fly, å det e alltid hyggelig å ha flerne å drøsa med.
Åsså va det jo et salig mas om tebud på øl, sprit og sigaretter. Mad, øl, kaffi og servering av det mesta. Men ærlig talt Norwegian, kylling, spansk omelett og pibbarsaus e godt kver for seg. Kombinasjonen e vel kanskje ikje det så gjer dokkor ei Michelin stjerna?
Nå va me tri i reisefølget, pluss han overivrige ongen foran oss, og kjentfolk bak oss, men sånn e det ikje alltid. Ofte så sidde du to i reisefølge, åsså plassere di ein så burde hatt ett og et halvt sede aleina, helst i midten. Å han sovne alltid ( ofte på min skulder) ka e det så gjør atte det e sosialt akseptert å soggla på fremmande folk på fly? Det har eg aldri forstått. Heldigvis våkne di alltid når brennevinstrallå tar ein runde…
Åsså e der ein ting t så må adressarast, klapping. Me reise me norwegian, det e rutefly. INGEN ska klappa når me lande. Det e ikje 80 talet lenger. Å det e ikje charterfly. Eg velge rutefly for å sleppa klapping. Å så flinke (auto)pilot. Han gjør bare jobben sin, slutt å klapp.