Luxsosen sko kje vara lenge. Plutseligt va der ikje internet og EDB tilgang på telefonen. Eg blei rasande og henvendte meg t nærmeste ansatte. Det va “tilfeldigvis” bartenderen. Han konne på gebrokkent Kata-engelsk forklara atte der va problemer med “electissiti” å eg bare: vet du kem eg e? Norges 38. Minst leste bloggar! Eg må ha nett, comprende, sil vous plait, jalla, jalla! “Yes, yes” svarte titten-thai. “It will be ready at 15, five o clock”. Hør her kompis, nå må du pigade bestemme deg. Å gi meg to Chang, å ei t kånå og. Som plaster på myggstikket fekk med frokt og kager. Ka? Ska eg skriva blogg på rege chips og senda i posten?
Eg ska prøva å legga någen bilder av dette i storyen min på facebook. Du vet sånne stiger i bambus eller ka det e, så folk betale tusenvis av kroner for hjemma på bolia for å henga håndkleet på badet? Sånne bruge di her t å klatra i høyspentmastene….
Nerbrutt å betutta bestemte eg meg for å spankulera nerøve gadå på egenhånd. Det gjekk sånn passe. For når du ser ud som ein europeiske baht-man snobepåse, e det ikje måde på ka uanstendige forslag du får.
Det va massasje av alle di typene du kan laga dårlige vitsar av, som eg tro det eller ei, velge å la ver. Men, har du baht, så kan visst alt la seg gjør.
Eg fant et street food marked, og la meg sei det sånn, denne kroppen e ikje bygd på trening senter, så eg lot meg leda inn i fristelse.
Eg starta med någen grillspyd, før eg heiv meg på någe ramen, ja takk og amen, tror det blir ein heftige tur på rammen (jada, eg vet det hette ramå)
Planen va å shoppa litt, men itte to uger bler du valuta vrange, å alt hørres dyrt ut. Nesten hundre kroner for ei t-skjorta? Nei, maks 50. Problemet e at 300 høres domt ud i det Chang marinerta håvet mitt. Så eg måtte justera litt. Adle når di ser meg derane i napapijiri badebokså robe “Håland, Håland” då lure eg litt; kalle di meg feide, eller e det ein kode for atte di selge farsa på bagrommet?
