T tross for atte eg anser meg som ein snobepåse, så har eg sjølinnsikt nok t å innse at eg e blitt ein ruslebiff, og puste så ein stranda blåhval med ethvert forsøk på fysisk anstrengelse. @Når det e sagt, så lige eg å tro at eg kan oppnå gamle høyder, og det va akkorat det eg prøvde meg på i går. Eg måtte rett nok mer eller mindre kryba t korset. Å korset står altså på ein fjelltopp i utkanten av Arguineguin på Granca. Der har eg vert mange ganger før, men då va det, eller eg va, lettare. Uansett, eg kavte meg opp, og merkelig nok opplevde eg någe merkeligt. Eg gjør ofte det. Eg e ei ærlige sjel, så eg må innrømma at eg satt meg på fysste og beste stein for å få pulsen ner på et ukritisk nivå. Så der satt eg, mens svetten silte som Vøringsfossen, og observerte. Som eg ofte gjør. Observere, ikje svette, for det prøve eg å unngå. Uansett, med korset stod det ein familie. TopptrenteTrøndere på topptur med raske shades. Dæhlie og swix kler, men di hadde nok aldri sitt ein kvikk lunch i sitt usyndiga liv. Di hadde to gutter på ti -tolv år, og hadde foto oppstilling på konfirmasjonsnivå. Morå va regissør. Selfie av seg sjøl, gruppebilde, så gjekk hu vekk for å ta bilde av far og sønner, før hu bytta plass me far så han konne ta bilde av årets mor. Guttene smilte ikje på et einaste bilde. Eg satt någen meter onna, og hørte alt di sa. Någen meter på andra siå av meg va der et kjeristepar tidligt i tjueårå. Di hørte ikje trønderane, men eg hørte adle. Kjeristeparet va selvfølgelig bæærgensere. Nystemt, men ikje samstemt. Hu va influencer, eller hadde iaffal grådig lyst t å ver det. Han va ein dott. Fysst kjefta hu på han. “Eeeg har ikje tid til dette. No må di bli fææærdige” ka sko dotten gjør? Trønderne va ferige me å photoshoppa inn besteforeldrene eller ka det det va di gjorde, så nå sko Influencer damå, som trolig va miss Amfi Laksevåg 2017 endelig få ta bildene sine. Photoshoten. Dotten blei høvla over, som ein Norvegia på Romsøe’s i lunchtider. Solå kom fra feil retning. Unnskyld meg, eg e ikje ein rakett itteforskar, men sist eg sjekka, gjekk solå opp i øst, og ner i vest. Hu konne ikje begripa kordan dotten ikje konne fiksa det. “Hææælvete” Hu starta med ein gjeng selfiar, poserte strakk og trakk inn muffens magen så godt Hu konne. Dotten, som plutselig fekk et navn, blei kalt fram. Dette burde han jo visst. “Rååågær” det va kje nok me selfiar. Han måtte ta någen bilder av denne blomsten, å det burde han jo fatta før hu måtte roba på an. Nå begynte eg å ble forveden, så eg kikka bort mod miss Amfi Laksevåg 2017. Hu hadde ein gule boxershorts, eller hotpant, og ein matchende topp, som ikje skjulte den voksande cheeze doodle/kaffi latte magen særlig godt. Så såg eg det. Altså, sånne lipper så e fodle i botox eller fugemasse eller ka det nå enn e, det e jo blitt et vanlig syn. Men denne boxershortsen, eg sko t å skriva skjulte, men det gjorde an ikje, han framheva den stysste kameldåså eg någen gang har sett. Me snakke pylsebrød, av den store, lange typen du får på shellen, med sesamfrø, et avsideliggande sted langs E39. Eg fekk assosiasjoner t McDonald’s logoen der nere, og hvis du hadde heist na opp i ei flaggstang på McMariero, så hadde du sitt kameldåse mågå fra Hillevåg. Eg e rimelig trygge på at hu i kraft av å ver miss Amfi Laksevåg 2017, jevnlig søge om å få bli med i Paradise Hotel, men la oss ver ærlige, någen gjør seg best på Hokksund Motel.@Me e adle forskjellige, å om me ikje blei så me sko, så får me ver så me e. Dåså og Dotten har sikkert et fint liv samen, og e seg sjøl 110%.
0 kommentarer
