Eg måtte ta ein status sjekk i Syden itte tri år med pandemi, e alt så før, eller e der någe nytt onna solå.
Så tradisjonen tro, måtte me jo innom det någe sledna senteret i charterfeber hovedstaden Puerto Rico. Sjekka at di kulinariske og tradisjonelle etablissementene va intakte itte tri år. Det gjekk vel omtrent fem meter før eg kom på koffor eg har et elsk/hat forhold t sånne plasser. Solbrilleselgere e fortsatt ikje sjarmerende med sin gebrokne svorsk, mens de smile på swahili. “Special price, only for you, fiskaboller” Någen meter lenger inn har ein halve regnskog gått med t å trykka opp løpesedler der det loves happy hour, 2-for1 og 10% rabatt på toppen av det heila. Nok ein gang går det i svorsk og heia Nårje. Øynene e liga røde så bringebær, og tennene minne om johnny cash sine. Di mase og gnåle for å få deg inn på restauranten. Egentlig har eg litt vondt av di, men hvis du må hiva folk inn på ein restaurant, så e den vel kanskje ikje verdt euroane.Det e godt å se at Snoopy holde stand. Med tanke på adle så har lagt inn årene hjemma i byen, som Cobra, Dickens, Korvetten og Skipperstuå, så holde iaffal Snoopy stand. Daicy Riley, min irske favoritt e der ennå, men coronaen har satt sine spor. Di har bygd om t det verre, og prisene e gått opp omtrent liga møje så gjeldsgraden t et visst flyselskap. Heldigvis e di drolte dridas engelskmennene liga dårlige i karaoke, så sjarmen består.
Ein ting eg håpte pandemien sko ta knekken på, e det hesliga fenomenet “WÅÅÅTER GYM” eg ska ikje gå i detaljer, for eg vet eg har gjort det før, men for nye lesere; eg hate “WÅÅTER GYM” Ka i svarte lakrisen e greiå? Fysst så springe der någen halv-fitte-fitness damer rundt bassenget og lokke og lirke for å få deg ud av solsengå du nettopp har erobre i kamp .med ein tannlause, over tatoverte britiske storfamilie, for å driva med gymnastikk. Di middelaldrende mødrene så lar seg lokka står å vrikke med ein eller aen skomgommipinne, så minne mest om di hjelpemidlene me brukte når me sko lera å symma i Hetlandshallen på 80 talet eingang. Når di komme opp så føle di seg så Therese Johaug, men ser fortsatt ud som ein krysning av Erna Solberg og Trine Skei Grande.
Syden e jevnt øve fortsatt Syden å det e egentlig heilt greit. Nå ska eg ha meg ein velfortjente cerveza pår favår, så ein siesta
