Moddablogg

Pontien å di fant Jesus, å begynte å denga laus. Jesus va litt småskjenkte, så det gjekk ikje så godt for an, men t slutt kom an seg onna. Han heiv seg på bysykkelen og trødde i 40 dager og førti netter, eller i alle fall føltes det sånn. Egentlig så trødde han bare på kamelen t batteriet va tomt, å då va an på Randaberg, fodle, skamslådde og flaue. Sleden va an òg, itte å ha feid øve Magdalena, så han fant ud atte han ville ta seg ein kvil. Han va ennå litt redde for atte Pontien å di sko komma, å dessuden e di på Randaberg heller ikje heilt gode. Så Jesusen gjømde seg i Vistehålå. Der låg an med armane i kors, beltet festa, dødrukken og begrava i gamle aviser, og stod ikje opp igjen før den tredje dagen.

Rett itte an hadde stått, opp kom Magdalena t Vistehålå. Hu ville ha seg ein drøs med Jesusen om det di to hadde bedrevet på Kongsgård, det viste seg nemligt atte det hadde båre frukter. Hu kjende ein så hette Christoffer i Kolumbus, eller hu hadde holdt på med an, så ongdommen seie. Så han hadde spora bysykkelen. Magdalena heiv seg på bussen, å blei ganske øvegidde når Vistehålå va tomme. Jesus va foren.

Jesusen va på vei tebage t byen, fortsatt litt bagfodle. Egentlig va han fysen på McDonalds, men det har di jo ikje på Tastasenteret, så an nøyde seg med å grilla ein Hare an fant (teknisk sett va det vel kanskje ein kanin så stod i et bur i ein hage, men ingen har jo hørt om påske kaninen) Det hette jo Harestadvigå av ein grunn, å det e altså der Påskeharen komme fra.

Annonsørinnhold

De fineste sommerkjolene du sikrer deg nå

Vel tebage i byen traff Jesus någen av kompisane sine. Di va skamsledne å hadde akkorat komt ud fra glattcellå. Jesus va ikje heilt freshe han heller. “Kor har du vært?” Sa Peter. Eg har bare loffa litt rondt, tog meg ein tridagers i Vistehålå, men nå e eg så sleden, at eg tror eg stikke t Faderen. “Bor kje han oppe i Paradis?” “Jo, så nå fyge eg” sa Jesus. Satse på atte han lage någe egg og bacon t meg. Det va kje den ting Faderen t Jesus ikje konne stella i stand på kjykkenet sitt der oppe i Paradis, an va allmektige så Jesus pleide å sei..

Siden dette har ikje di 12 kompisane sitt så møje te an Jesus, men an va med di ud å spiste kebab på Drop in ein kveld, et par måneder ittepå, før han forsvant heilt. Kor han e, eller kor han komme fra, vet bare han. Det me vet e at år har gått siden an va spelemann (i Syden), det e den einaste jobben han har hatt. Någen meine han leve på gammalt brød og vann, sidde inne for syndene sine. Andre hevde å ha sett han spisa farsa hos Håland.. god påske

Tebage i Breiavattenet begynte stemningen å bli bedre. Di hadde fått både krabbe å fisk i garnet, å itte å ha sløya fisken, konne di metta 5000 måger i Breiavattenet. Ølet smakte ikje godt, men holdt mange prosent. Å Peter hadde med seg bærbare høyttaler, så di fekk spelt någe Creeeeedence. Guttastemningen va på topp. Det kom til og med någen damer og slo seg ner med di.

Itte ei stond kom Pontus å di luskande. Han meinte atte Jesus hadde lånt ein kassett av an eingang, så han ikje hadde fått igjen, så nå sko di dryla an.

Pondus sporte Peter kor Jesus va, og Peter fekk panikk, og nekta for atte han kjende han, å sa atte an hvertfall ikje visste kor an va. Jesus befant seg på dette tidspunktet i skolegården t Kongsgård samen med Magdalena, å di hadde hverken sokker eller sandalar på for å sei det sånn.

Annonsørinnhold

Til hverdag, jobb og fest: Årets lekreste vesker

Peter nekta igjen for atte han visste kor Jesus hva, eller kem an va, og Pontien å resten av Tjensvoll gjengen begynte å bli litt sure. “Hvis du ikje seie kor an e, så døybe me deg i Braiavattenet” sa Johannes, ein av kompisane t Pontien. De kallde han bare for Johannes Doperen, for an brukte litt møje steroider.

Peter blei litt skremmende, å pekte mod Kongsgård, han hadde nekta tri ganger, men Tjensvollgjengen kødde du ikje med. Pontien, Johannes og resten av gjengen føyg avgårde for denga Jesus litt. Pontien sko ha tebage Bjørn Eidsvåg kassetten sin, kosta ka det kosta ville.

Samtidigt satt Judas nere på Piren. Han hadde truffet ei kule dama så hetta Jomfru Maria. Judasen syns hu va skikkelige flotte udover kvelden, faktisk så flotte atte han ville følga na hjem. Jomfru Maria nølte litt, men Judas trygla og ba, og t slutt så gav hu itte. Di to hadde det rektigt så kjekt samen, så nå hette hu bare Maria.

Det kan jo ikje ver møje syden greier eg ikje har våre innom før. Greiå med sydenbloggane, e jo atte i syden, så har eg gode tid, og der e masse folk rondt meg, ofte e di ganske rare, så sånt må me jo fortella om.

Nå nærme det seg den tiå på året. Flybillettane og boarding kortet ligge klar i ein plastikklomme, og passet passte ennå.

Sagt på ein aen måde, moddamannen tar snart med seg moddabloggen t selveste Granka, så då e det bare å gleda seg t nye betraktninger, og observasjoner fra det store utland, nærmare bestemt Syden.

Annonsørinnhold

Til hverdag, jobb og fest: Årets lekreste vesker

Denne gangen tenke eg å sedda spelemennene onna lupå, komme di t å spelå någe CREEEEEDENCE? Åsså har eg lyst t å få på plass et felles regelverk for dette med å legga ud håndkle på solsengå om morningen, samt ein avklaring på kor store badedyr det e lov å ha i bassenget. Å e all-inclusive å anbefala?

Før avreise, så e der jo ein rekke ting som må ordnast. Te tross for atte eg e ein erfaren charter turist, må jo ting ver på stell.

Sandalene e nypussa, så nå må eg bare få tag i 14 par med firkanta tennisokkar med røde og blåe striber. Godt fodtøy e viktigt, og sokker i sandalene e et absolutt krav.

Så må eg få kånå t å stryga Hawaii skjortene mine, og Mallorcablusen sin (ja, det va der den havna itte atte eg knabba den for mange år siden), og finna fram stråhatten så erstatte sixpencen.

Norvegia og makrell i tomat e handla inn, så det e bare å slenga i kofferten. Eg må bare huska å minna meg sjøl på å ta opp brød fra fryså same dagen, sånn atte det holde seg på flyet. Di har jo ikje verken grovbrød eller Hillevågsskjeva i Syden.

Solbriller kjøbe eg sjølsagt av Shady-shades selgere i Syden. På senteret får du jo BRay-ban og Øakley for ein neve pesetas. Å di har fleskfilet.

Så e det bare å smøra seg med tålmodighet og solkrem

Hvis du syns der e mange røde lys i Oalsgadå, så har du ikje vert i Amsterdam. Me rusla ud av hotellet sånn på formiddagen. Eg hadde såve litt dårligt, så eg gjekk inn i nabo bygget, Back Werk, å lurte på om eg konne få ein kiropraktor time. Alt di gav meg va appelsinjuice og bakverk. Snodigt land, dette. Eg tror adle har kabel tv her forresten, for det e dødssmange kanaler i heile byen. Videre gjekk me med strømmen, og tenkte atte adle sko t shopping gadå. Å me kom iaffal t ei gada, der di hadde diverse udsalg. Eg blei litt forundra øve kor uvørne folk e her. Heilt fra eg va liden har eg lert å stoppa for rødt lys, men her i Amsterdam så går folk, ofte middelaldrende britiske mannfolk, så e leie av å kjefta på kåner og ongar, inn øve alt der di ser et rødt lys. Det e jo akkorat så fluepapir. Eg tror det e ganske varmt inne i di bittesmå butikkane, for kvinnfolkå så jobbe der hadde knapt bikini på. Sikkert lave strømpriser her. Ittepå tenkte me å ta ein bådtur, for det va jo fina veret og beina vannet. Di der prammane di har her e jo supre. Di har gin båd, men uden tonic så det gadd me ikje, di har Heineken båd, men koffor ikhe IPA båd ? Rosé båd, for di så ikje kan bestemme seg for om di vil ha røde, eller kvide vin, og di har badle-båd for di så vil røyga ombord. Me valgte ost og vin båd. Å siden halve byen her har røygestemme, trodde eg kanskje atte di hadde HHOSPV. Det viste seg å ver feil. Di hadde verken Norvegia eller Jarlsberg, bare någe sånn Edam og Gouda (flandersk for eder og galle). Nå e jo eg motstander av ketsjup, både på HHOSPV og generelt, så eg va glad me bare fekk sennep. Bare litt rart at di serverte det t ost, uden pylsa. Ikje hadde di farsa heller. @@Itte å ha traktert di flottaste snæckbarane i Syden i to uger, e eg litt madleie. Så når eg endeligt har komt meg t ein siviliserte by, fekk eg lyst t å gå på cafè. @Nå har jo Nederlenderne (nederlendere e flandersk for neandertalere) litt tungt for det. De e litt treige. Så røygelov har di ikje. Di sidde inne på kafeane å røyge badla, rollerøyg. Faktisk e eg øvegidde, for halvparten av folkå i denne byen går rondt å røyge rollings. E tobakk så billigt her? Eg slutta å røyga for mange år siden, så eg har ikje peiling. @På cafeanee det kaffi å kaga det går i, åsså røyge di badla både inne og ude. Men eg hadde jo lyst på kaga, så eg kjypte et stykke. Smakte litt løye gjorde det, eg fatte ikje heilt den lokale vrien, der di har Oregano i kagå, men du vet ka di seie, sjokolade gjør deg lykkelige, holdt på å daua av latter både meg og kånå, så det va nok møje sjokolade i den kagå…

Denne sommaren har det vært møje flyskam ude å gått, någen sånne kjende amerikanere har føge privatfly i 14 minutt for å komma seg på straen, mens SAS ikje har føge i det heila tatt. Då e det jo fint å konna dela ein solskinnshistorie om fly. Du ser, atte på vei hjem fra Syden, så ville piloten strekka litt på beinå, så då måtte me mellomlanda i Amsterdam. Så eg ringte t KLM å så sa eg sånn; når me fyssta e der, kan eg få ver igjen någen dager?, åsså hoppa på et fly ein aen dag? Jaja sa KLM-damå. Me har sånn hopp on hopp off fly, så det går fint. Fantastisk. Då hoppe eg på ein aen dag. Men kan eg senda ongane og koffertane hjem, trenge bare håndbagasje? Ingen problem, men ka me kånå? sa KLM. Nei, altså, jo, hu får vel ver med hu då. Ikje ei krona sko di ha for dette KLM. Vel fremme på flyplassen måtte eg ta språgkunnskabene mine fram igjen. Heldigvis e eg stødige i flandersk (fransk-flamsk), nederlandsken e litt rusten, men eg klare meg alltid. Egentlig så e det jo bare baklengs norsk; innstappen betyr jo bare: dryl an inn, kjør på, stapp an inn. Lett!@Hvis du vil letta på trykket, så e det bare å finna plassen, helst der di ikje har mensen. (For di så ikje kan språget, så betyr plassen tissa, og mensen menneske). Nåja, itte ein artige togtur, sko me finna hotellet. Eg hadde funnet et sånn trendy boutique hotell. Det e et fancy ord for bygg-med-nye-bruksområder. Inngangspartiet va knappe meteren bredt. Hadde det ikje vært ein røde X øve dørå, hadde eg ennå lett mellom kebabsjappå og back werk (kem kalle et bageri for vondt i ryggen?) Dette va seint, og nattevakten va sikkert trøtte, for auene va både smale og røde, men han smilte, og forklarte entusiastisk at me hadde fått et fint rom. Vel oppe i toppetasjen, måtte me gjennom ein korridor, så minte om danskebåden, smalt å skeivt, eg la nøkkelkortet på dørå, for å åpna suiten. Der kom me rett inn i dusjen, praktisk å kunne dusja på vei inn og ud av rommet, men litt rart å gå me sko på badet. Bag et forheng va selva rommet. Skikkelig hjemmekoselig hytte hems. Okei, det får bli hyttetur midt i Amsterdam. Dagen ittepå sko me ud og oppleve byen..

 Dette e del 1 av 2 eller 3, så neste gang får du hørra om turistar så går på rødt lys, og et litt merkeligt kaffi besøg…

Eg har fått litt tyn, for å egla på meg bergensere, men du må jo ikje tro atte det bare e di så irritere meg. Så la oss greia adle onna ein kam, og se på ka andre grupper som ikje burde sloppe igjønå sikkerhedskontrollen. 

Idag e det britene me ska lera mer om. Britane ligge høgt på listå. Ka e greiå? Fysst melde di seg ud av EU, men før blekket e tørt, fisken friterte, og Boris har myssta nyglane t Downing street 10 på et litt fuktigt nachspiel, så sedde di seg på fyssta flyet t ei eller aen spanske ferieøy i EU. Der starte di dagen med å kjefta på ongane, spisa egg og bacon, drikka ei øl så hette Pint, før di kjefte på ongane, å drikke mer Pint. Resten av dagen går med t sport. Di sloss om ei solseng, kjefte litt på ongane, og legge seg med bassenget. Der drikke di Pint, kjefte på ongane, og gjør det di kan for å unngå sol. På kvelden drikke di Pint, kjefte på ongane og kånene, og går på britiske pøbbar og høre på britiske musikk,eller ser på britiske spirt. Så gjentar prosedyren seg daglig, t di reise hjem, liga bleige, og fornødde med kjeftingå på kåner og ongar.

Annonsørinnhold

Til hverdag, jobb og fest: Årets lekreste vesker

Odd Børretzen va ein fining. Han nynna på morningen om någen måger, som skrige og oppføre seg som dyr. Og skorper på leverposteien. Någen ganger va det all right in the morning. Eg har endelig forstått ka det va han meinte. Altså, når det komme t leverpostei, så konne eg godt tenkt meg det, sjøl me skorpa på, akkorat nå. Men ikje regn om morningen.

Men dette ska handla om mågene, som skrige, og oppføre seg som dyr. Å någen ganger e det ikje all right. For eg har endelig skjønt, at den godeste Odd, ikje va på ein båd om sommaren. Å det regna ikje. Nei, han drog på charterferie t Syden. Å mågene, det va andre nordmenn på charterfeberferie. Å di skreig, og di oppførte seg som dyr. Om morningen, og heila livet. Å di kom fra Bergen. 

Eg har gått litt leie bassengkanten, og har trukket meg ner på straen di siste dagene. For å sleppa di som skrige “WÅÅÅTER GYM”, for å sleppa å sloss om solsenger, skomgommipinnar, å isdryppande engelske ongar, som okkupere rullestol landgangen i bassenget, som om det va invasjonen av Normandie, iført heildekkande våtdrakt for å bevara den melkekvide huden. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

På straen e der fredeligt. Så eg betale gladeligt Pedro någen euro for solseng og paraply. Solsengene står lina opp på rekka og rad, og når det kom to lettsvidde, lyserosa par i 60 årå, med røde nasar, og la seg på siå av oss, ante eg trøbbel i tårnet. Knappe halvtimen ittepå, va kånene Cava-marinerte, og mennene va på “spel någe creeeeedence nivå”. Å di kakla, og skreig på bergensk. Og di oppførte seg som dyr. Å det fekk meg t å undres koffor eg velge å reisa vekk. Koffor eg ikje bare tar buss nummer 2 ner tFargegadå, eller på Blåveis. 

Eg kveltra meg udi vannet, for å forhindre sprukne trommehinner, men kort tid ittepå va di òg i vannet, og ka verre va; di begynte å snakka t meg. 

For det e det bergensere gjør, de snakke TE deg, ikje MED deg. Spør di deg om någe, ja så svare di sjøl. Å når di då sko ver løgne å prøva seg på Stavanger dialekt, så sko eg faktisk ønska at någen overdøyvde di med någe creeeeedence eller Odd Børretzen. Men sånn e det jo i livet, og i fargegadå, og Syden for den saks skyld. Bergensere, og måger, over alt.

Til og med på Lillehammer onna selveste Ompeliaden skreig Sissel fra Bergen om å la Ilden lyse over mye Lys og mye varme. Sikkert for det det regna i Bergen. Og Erna, ja hu skreig i åtta år, til og med t kongen i statsråd, mens di spiste smørbrød med leverpostei, men eg tror ikje det va skorpa på den. 

Av og t e det greit å svelga någen kamelar, men itte ein av mine siste innlegg, va eg ikje særli fysen på hverken kamelar, eller pylsebrød. Eller leverpostei ned skorpa. Så eg sa det t di; kan dokkor ikje klabba igjen di der breiflabbnebbå dokkors? Eg e driddleie av å hørra på den ustemte, nystemte, men alt aent enn samstemta, skrigingå dokkors.

Der gav eg di på naien, skikkeligt luddigt. Di blei både molefonkne og månebedottne, men det blei iaffall opplett ei stund. 

Bergensere e allrighte dyr av og t, men koffor må di alltid stå på max volum? Koffor forblei di ikje på FM-Båndet?  Hvis det ikje hadde regna så møje i Bergen, om morningen, så kanskje eg konne fått fred, iallefall i ferien. 

Åsså hette det, hei, hallo, eller javel, ska sei. Ikje HALLAIEN.

PS. Ingen bergensere blei (alvorlig)skada i dette innlegget.

Eg va ude å lufta sandalene her om dagen. Då kom eg t å tenka på Jesus, å den gangen han dreiv kafé og serverte fisk, brød og vin. Han hadde òg sandaler, sikkert derfor eg kom på an. Så eg innsåg at eg va solten, å bestemde meg for å kjøba Farsa. Eg fant ei bu langs straen her i Syden, og gjekk bort t Pablo derane, å forlangte ei Farsa. “Nå cåmprende” svarte han. Eg kan jo spansk, så eg sa det t an, “no, no løgkompott, just Farsa, in one bread”. “Bredd? You mean Beer,? si si, senoor. Cerveza.” Som sagt  det e greit når du kan spansk, så då sa eg ” Her ska det cerveraz  Farsa, Pablo” Pablo klødde seg i håve, og kom me ei øl t meg. Eg begynte å mistenka at Pablo ikje va spanjol, men ein illegale bådflyktning. Så eg gjorde kort prosess å viste det internasjonala farsetegnet . Då fekk Pablo fart på seg derane, å begynte å olstra någe voldsomt. “Quesa?” “Ka eg sa, Pablo, eg sa Farsa!”Så kom an med ein Hamburger?! Eg begynte å pitla av sesamfrønå, for å visa an atte eg ville ha heidevegg, ikje burgerbrød, mens eg pekte på den der brune flade pucken, så iaffal ikje va Farsa, og sa “Porcino” fysst blei Pablo eitrande forbanna sikkert for atte han trodde det va han eg kalte for et svin, før det endelig gjekk et ørlide lys opp for an, så slengde an någe bacon på burgeren min. Det blei ikje farsa den dagen. E det någen så vet om Håland Kjøtt har bu i Syden?

T tross for atte eg  anser meg som ein snobepåse, så har eg sjølinnsikt nok t å innse at eg e blitt ein ruslebiff, og puste så ein stranda blåhval med ethvert forsøk på fysisk anstrengelse. @Når det e sagt, så lige eg å tro at eg kan oppnå gamle høyder, og det va akkorat det eg prøvde meg på i går. Eg måtte rett nok mer eller mindre kryba t korset. Å korset står altså på ein fjelltopp i utkanten av Arguineguin på Granca. Der har eg vert mange ganger før, men då va det, eller eg va, lettare. Uansett, eg kavte meg opp, og merkelig nok opplevde eg någe merkeligt. Eg gjør ofte det. Eg e ei ærlige sjel, så eg må innrømma at eg satt meg på fysste og beste stein for å få pulsen ner på et ukritisk nivå. Så der satt eg, mens svetten silte som Vøringsfossen, og observerte. Som eg ofte gjør. Observere, ikje svette, for det prøve eg å unngå. Uansett, med korset stod det ein familie. TopptrenteTrøndere på topptur med raske shades. Dæhlie og swix kler, men di hadde nok aldri sitt ein kvikk lunch i sitt usyndiga liv. Di hadde to gutter på ti -tolv år, og hadde foto oppstilling på konfirmasjonsnivå. Morå va regissør. Selfie av seg sjøl, gruppebilde, så gjekk hu vekk for å ta bilde av far og sønner, før hu bytta plass me far så han konne ta bilde av årets mor. Guttene smilte ikje på et einaste bilde. Eg satt någen meter onna, og hørte alt di sa. Någen meter på andra siå av meg va der et kjeristepar tidligt i tjueårå. Di hørte ikje trønderane, men eg hørte adle. Kjeristeparet va selvfølgelig bæærgensere. Nystemt, men ikje samstemt. Hu va influencer, eller hadde iaffal grådig lyst t å ver det. Han va ein dott. Fysst kjefta hu på han. “Eeeg har ikje tid til dette. No må di bli fææærdige” ka sko dotten gjør? Trønderne va ferige me å photoshoppa inn besteforeldrene eller ka det det va di gjorde, så nå sko Influencer damå, som trolig va miss Amfi Laksevåg 2017 endelig få ta bildene sine. Photoshoten. Dotten blei høvla over, som ein Norvegia på Romsøe’s i lunchtider. Solå kom fra feil retning. Unnskyld meg, eg e ikje ein rakett itteforskar, men sist eg sjekka, gjekk solå opp i øst, og ner i vest. Hu konne ikje begripa kordan dotten ikje konne fiksa det. “Hææælvete” Hu starta med ein gjeng selfiar, poserte strakk og trakk inn muffens magen så godt Hu konne. Dotten, som plutselig fekk et navn, blei kalt fram. Dette burde han jo visst. “Rååågær” det va kje nok me selfiar. Han måtte ta någen bilder av denne blomsten, å det burde han jo fatta før hu måtte roba på an. Nå begynte eg å ble forveden, så eg kikka bort mod miss Amfi Laksevåg 2017. Hu hadde ein gule boxershorts, eller hotpant, og ein matchende topp, som ikje skjulte den voksande cheeze doodle/kaffi latte magen særlig godt. Så såg eg det. Altså, sånne lipper så e fodle i botox eller fugemasse eller ka det nå enn e, det e jo blitt et vanlig syn. Men denne boxershortsen, eg sko t å skriva skjulte, men det gjorde an ikje, han framheva den stysste kameldåså eg någen gang har sett. Me snakke pylsebrød, av den store, lange typen du får på shellen, med sesamfrø, et avsideliggande sted langs E39. Eg fekk assosiasjoner  t McDonald’s logoen der nere, og hvis du hadde heist na opp i ei flaggstang på McMariero, så hadde du sitt kameldåse mågå fra Hillevåg. Eg e rimelig trygge på at hu i kraft av å ver miss Amfi Laksevåg 2017, jevnlig søge om å få bli med i Paradise Hotel, men la oss ver ærlige, någen gjør seg best på Hokksund Motel.@Me e adle forskjellige, å om me ikje blei så me sko, så får me ver så me e. Dåså og Dotten har sikkert et fint liv samen, og e seg sjøl 110%.