Når eg vokste opp så gjekk me julabokk. Å eg ska lova deg atte når me guttane i gadå ringde på hos fru Olsen i nummer 16, udkledde i slagramma nissemasker, Kvide lucia lagen og begynte å synga Glade Jul med di sure pipete guttastemmane våre, ja då ga hu oss gladelig någen mygla mandariner og ein halvspiste marsipan gris for å bli kvitt oss i ein brennevinsfart, før hu gjekk tebage t Sandkagene og Portvinen sin. Men det va på åtti talet.

Mitt fyssta møde med Halloween va bandet Helloween, du vet Keeper of the seven keys og Dr. Stein å sånt. Tysk power metal på sitt besta, men det va ein digresjon.

Antall solgte gresskar når eg va liden va 4 i året, det et eller aent gjenglemt hippiekollektiv på Tjelta.

Spol fram t 2024, så selge Bama 1000 TONN med gresskar så skjeres ut og mygle på trappene t folk. Birkemo har tjuefem prosent av årsomsetningen sin i oktober, tannlegeforeningen gnir seg i hendene. Kem bryr seg om dyrtid? Adle ska ha kostymar, snobeskoffå ska fyllast over randen å adle e hæppy. Udenom meg. For eg syns Helloween i Norge e någe tull. Någe handelstanden har innført i konspirasjon med tannlegeforeningen og kostymelageret.

På same måde så manufakturbransjen (les; Dressmann) i samarbeid med Mester Grønn dikta opp morsdag og farsdag, ein svindel så fungerte rimelig greit innte atte Mester Grønn brøyd ut av kartellet og starta Valentines Day feiring for å selga ennå mer genmodifiserte, sprøytemiddellakkerte roser.

Ka blir det nesta me importere? Eg har någen gode forslag nemligt. For eksempel kan XXL (det selges for lide balltrer i Norge, eller brentball køller så det egentlig hette) slå seg samen med Old el Paso, så me kan begynna å feira Cinco de Mayo med Taco og Pinjata (så kan Birkemo slenga seg på med någen Sombreroar) Sviskebransjen syns eg og fortjene sin egen dag. Her ser eg for meg et oppsving for sviskesalget, sviskekompott, og at di kan samarbeida med Lambi. Eg ser og for meg atte bensinstasjonane kan grava litt på lageret sitt, og dermed tjena gode kroner på glemte kassettar av Rune Rudberg og Pat Boone. Mange glømte svisker der.

Me prøve så godt me kan å lera ongane våre å ikje snakka med fremmande, å iaffal ikje ta imot snob fra fremmande voksne folk. Men ka skjer så på Helloween, jo, me oppfordre ongane t å kle seg ut å gå å ringa på hos fremmede, for å spør om di kan få snob. Litt ironisk e det jo.

Nei, ikveld skrur eg av adle lyså, slenge meg på sofaen og ser motorsagmassakren, mens eg knaske på innpakka sukkertøy. Forresten, ka tid begynne di å selga julabrus og skumnissar?

Alt e biggare i Junaiten seie di. Å eg så trodde at ein BigMac va liga liden uansett kor i verden du kjøbe an, og at quarter pound va quarter pound. Nå ska di velga i USA, å der e det ikje statsminister å sånt, nei det e selveste President of the United States . Ein gang va det jobben så gjorde deg t verdens mektigaste mann, eller dama. For nå kan di stemma på kvinnfolk og, sjøl i ‍Junaiten.

Før me går videre må me se litt på hovedpersonane i dette galleriet, beståande av demente, narsisster og någen så vise for møje:

Demokratene:

Kamala Harris- vise president, ka hu vise det ska ver usagt, men hu vise ikje for møje. Av og t må hu visa presidenten veien, for han finne ikje fram sjøl lenger. Kamala e veldig opptatt av liv og død. Hu e for abort, og for våpen.

Joe Biden- e stavrande president. Det bler feil å kalla han sittande, men det går ikje akkorat fort når han bevege seg heller. Biden hadde tenkt å bli president igjen. Kanskje ikje så rart. Maen har prøvd å bli president siden 1987. Han blei itte kvert vise president mens Obama va President, å han kunne vise så møje atte han fekk bli ordentlige president, men ikje itte Obama, itte Trump. Joey e 82 år, så hvis han sko blitt president på ny så ville han vært sånn 86-87 år før han konne gått av. Det einaste problemet va atte han måtte i ein debatt med Donald, å der klarte han ikje heilt å huska ka han sko sei eller koffor han va der, så då måtte han trekka seg som presidentkandidat, og Kamala Harris blei nye kandidat for demokratene.

Rebublikaneren

Donald Trump. Mannen, myten og legenden. Han så e mest kjende for tv programmer som the apprentice, og for å ha vært med i Home Alone 2. Å for å ha gått konk opptil flerne ganger. Mannen, så fem dager før det amerikanska presidentvalget må gå ut offentligt å sei atte han ikje e nazist. Mannen så meine atte ulov lige innvandrere spise hundane t amerikanere. Manne så e kompis med Vladimir Putin. Donald meine atte amerikanske arebeidere tjene for møje, og at det gjør det vanskelig for amerikanske firmaer å tjena nok penger (Donald eie ein del firmaer sjøl, så dette har han ved på)

Når det gjelde utenrikspolitikk, så har The Donald blant annet sagt at Haiti og El Salvador e shithole Countries. Donald kalle Kim Jung-Un for rakettmannen. Vel drive han å forske på raketter, men ein rakettforskar e han ikje. Kim, eller Donald for den slags skyld. Sjøl om Kim kalle Donald gammale, så vil Donald aldri kalla Kim for korte og feide, seie han. Greie kar han der Donald.

Donald e videre dømt for dokumentforfalskning, han ska ha vært med på å oppfordra ein haug med galninger t å angriba kongressen, og va innblanda i ein konspirasjon for å hindra godkjenning av valgresultatet i 2020. ( Ingen kan jo slå Donald uden å juksa, sjøl ikje fetter Anton). Donald hevde og atte Kamala Harris ikje e heilt gode i håvet.

Okei, det blei møje. Men la meg forklara raskt kordan di velge president i USA. Det e nemlig ikje den med flest stemmer. I 2016 fekk Hilary Clinton (som og e ein skurk ifølge Donald) tri millionar stemmer mer enn Donald. Men; I California f.eks der bor det masse folk, den så får mest stemmer i denne staten får 55 «poeng» eller valgmenner. I Nebraska derimot, e der bare 5 valgmenner å henta (kem gidde å bo der uansett?) Så, på den måden kan du raska med deg flerne valgmenner, sjøl om du får færre stemmer. Litt sånn så utjevningsmandater i Norge.

Så; Donald blei president i 2016, sjøl om han fekk nesten tri millioner stemmer mindre enn Hillalry. Det som egentlig e mest sjokkerande e jo at 63 millioner amerikanere valgte å velga Trump. I 2020 fekk Donald 79 millioner stemmer, så amerikaneranae va strålande fornøyde med han. Men 81 millioner ville heller ha semi-demente Biden i det som va et valg mellom pest å kolera.

Nå står valget mydlå Trump og Kamala, det burde ver enkelt, men amerikanere e ikje så folk flest…

Dår e møje styr, men lide på stell med politikarene om dagen. Enten di har kjypt solbriller uden å gi betaling, eller så finne di ikje heilt ut kor di bor, eller hørre te. I staten flomme pengene øve, og di vet ikje ka di ska bruga di på, mens det i kommunane står litt verre te, særlig i Stavanger.

Di fleste har fått med seg at selveste ordføreren fra Bodø, i Stavanger, har trukket seg. Hu bare venta kunstig lenge med å senda inn søknaden om å trekka seg, men i Aftenbladet gjorde hu det klart, at hu trekke seg for lenge siden. (Å då snakke mei kje om kaffor et kort hu trekke, men di blå i Høyre trakk det røda kortet)

Formannen i formannskabet klødde seg i håvet, og ba na ver litt mer konkrete, samtidig så politiet begynte å lura litt på kem sin penger hu hadde brukt.

Di i Høyre i Stavanger ville ha na med videre, men så kom di i Høyre Oslo inn fra Høyre med flybillettar ( så ingen vet kem så har betalt) for å sei at hu konne ikje ver ordførar lenger.

Då meldte orføreren t Høyre seg ut av Høyre i Stavanger, men uden å gå t Venstre. For någe vissvas.

Formannen i formannskabet satte skabet på plassog ville ha ein tydeligare formulering, så Sissel sa at det gjekk fint for hu å ver ordførar, bare ikje for Høyre. Høyre på si sia, og di andre på den siå, va veldig opptatt av å ha ordføreren i byen. Plutselig tein dag så ombestemte Sissel seg å syns ikje det gjekk så fint å ver ordførar for Høyre, så hu ikje va med i lenger.

Ein Dag ville helst Mossige blitt ordfører, men innbilt partiet (INP) ville ikje lega med di, og heller ikje KrF hadde lyst t å ver med di røde, så då tyde det mesta på atte Høyre får beholda ordføreren, altså, tungå beint i munnen: Sissel får ikje ver ordførar, og Sissel vil ikje ver med i Høyre, så di beholde ikje den ordføreren, men ein nye ordfører ifra Høyre.

Så kem blir ordfører i Stavanger? Jo, det e han Theodor, eller Tormod, eller ka han hette. Kem han e det e det ennå ingen så vet, men han e ein unge jypling av ein blåruss med grønne fingrar så lige å planta trer visstnok….

Det betyr atte den nye ordføreren har flertall med 33 mod 33 stemmer, fordi Sissel seie hu stemme med Høyre, hu vil bare ikje ver med i Høyre. Det hørres ganske fornuftigt ut, og vil sikra et solid flertall.

Heldigvis ska di bare kutta eiendomsskatten OG spara 900 millionar på tri år. Det e jo liga lett så ein tur i parken med trer så Losnedal har planta.

Så nå vet du ka så skjer å sleppe å ver forvirra….

 

 

 

 

Altså, det jo ikje ein stats hemmelighet at eg e onna gjennomsnittet begeistra for Bergensere, Brann og buekorps.

Selve byen e greie nok, bortsett fra di tri ingrediensene nevnt ovenfor.

(Byen byr på mange anstendige vannhål, og du får til og med kjypt vinyl på Apollon, så heilt krise det ikje.)

Så e det dette språget då. Ja, bæææærgensk e et språg, ikje ei dialekt.

Dersom eg hadde vert borgermester, du vet, di kan ikje ga ordfører som alle andre her, nei, så hadde eg økt effektiviteten med 30% øve nattå. Rett å slett gjennom å forby bokstaven E.

Eg va innom et bakeri for å kjøba kaffi, og køen va lange som et middels 17.maitog i Fyllingsdalen. T tross for at det va et lide udsalg va der type 5 stk med påklistret smil og diplom fra smilekurs på jobb.

Itte så eg nærma meg kassen fatta eg koffor. “Eeeeg ska haa eeeeen hveeetebolleeeee, nei du gi meg to hveeeetebolleeer, og eeeen kaffeeeee latteeee med eeeeeekstra leeeettmeeelk” ka faaaaaen? “Gjer du meg ei bolla og ein kaffi, takk?

Å siden me fyssta e igang med språg, så har eg ei høna å plokka med den verdensvanta datterå mi; her om dagen hadde hu vert shoppa, og fortalte atte hu hadde kjypt et par bukser, ein genser å någe greier. Så spurte hu fashion-farsan om de va fine. “Jo, jo, kor e den andre?” Spurte eg. Hæ, ka då andre? Bokså vel, ka meine du? Du sa du hadde kjypt et par bukser, altså to? Nei, et par med bukser, e visstnok det sama så ei buksa…

Idag vil eg bruga spalteplass på å hedra någen kverdagsheltar. Samfunnstøtter, mennesker så sprer kunnskab og visdom på det store internettet. Mennesker som dele av sin enorme kunnskab om viktige temaer.

Ja, eg sikte t ordentlige influensere. Ikje sånne så meg, så potle med Norges 37. minst leste blogg, nei, de så har sytten tusen følgere på tuk-tuk, snabb-chat eller ins- ins-instagram.

De, så itte å ha vert støttemedlem på treningssenter i ein måned,  bler treningsinfluensere, eller di så har vert på ein friluftsgudstjeneste å ser lyset, å ska omvenda verden. Eller har lagd ei Toro kaga, og ska lera deg om sunt kosthold, eller di så har gått t psykolog ti ganger og plutseligt ska behandla, og fiksa adle andre.

I kvert et innlegg så må du bruga den der løgne firkanten, sånn hasjtagg med mest mulig oppmerksomhedsskabande ord. For eksempel,hvis eg e grævla redde for geiter, så konne eg skreve #escapethegoat , så ville adle så e redde geider fått det opp på siå si. Dette e kjempesmart, hvis du vil atte folk ska trykka “liker” på det du lerje ut av deg. Åsså blir det masse oppmerksomhed rondt geitefrykt.

Disse menneskene e det mange av, og di skremme meg. Spandere du någen skarve tusenlappar så får du kjypt tusenvis av følgere (som rett nok ikje e ordentlige mennesker, men hey, ein like e ein like) å plutseligt fremstår du med troverdighet.

Det fina med å ver innholdsskaper, e jo atte det e enveiskjøring, eller einveisskommunikasjon. Ingen PFU så kan fella deg, å lige du ikje responsen, ja så kan du stemme inn,og ud, kem så får lov å følge deg, eller kommentera det du legge ud, litt sånn så Farmen og Torpet.

Åsså eie me jo adle vår egen sannhet. Hvis eg meine at Fargegadå e grå og trist, så kan eg posta et svart kvitt bilde av Fargegadå, å kalla den grå og trist, for det e min sannhed. Så bare stenge eg kommentarfeltet for adle så ikje ser det sama så meg. Genialt, for då e det jo plutseligt fakta.

Men altså, det atte folk kan melda det så passe di, når det passe di, og fremstå som om di har peiling e litt skremmande. Se på deg sjøl, du så lese dette; du får jo med deg ka eg skrive. Så eg erklære herved at internet e ein flopp, og har ikje komt for å bli. Fra nå av sendes moddabloggen ud som kjedebrev i posten, hvertfall når eg får nok følgere t å dekka portoen. (Spons av frimerker @posten?)

Men slapp av, eg ska hverken omvenda deg, fiksa deg, eller påvirka deg. Kanskje eg får deg t å smila litt,  kanskje til og med le. Eller tenka bittelitt. Det va ikje meiningå i så fall, blokker meg gjerna! Eller kanseller meg om du føle deg krenka.

Eg gjør meg jo best bag tastaturet, eller på radio. Bilder egne seg ikje på trykk. Men eg lar meg imponera øve kor utrolig flinke spesielt de damene så har influensa dilla, e t å ta bilder av, og filma seg sjøl. Enten i ein litt sleden treningstights, eller i ei snekkerboksa å ikje så møje aent. Alt i kunsten/oppmerksomheten og liker-klikkenes navn.

Så, hvis någen for eksempel ein eller aen, med eller uden sommarkropp, adressere någe, ja då komme innleggå som når flest på adle sosiale flater. Buhu. Stakkars meg. Eg e et offer, men eg e så sterk og modig og står frem. Ingenting får mer oppmerksomhed enn det! Fyr laus. Hjertene hagle i kommentarfeltet, og avsender svare med hjerter, og følge det opp med innlegg der de på kryptisk vis angripe alt og adle så ikje meine det sama så di sjøl. Samt et og aent sponsa innlegg fra ein lommetørkle t 7000 kroner produsent.

Men at folk legge ut innlegg, med “profesjonelt” innhold om ernæring, helse, trening, sykdom eller andre ting, uden å ha ein formell kompetanse, det e skummelt! Å nettet e fullt av den slags, og ikje minst fullt av folk som tror på alt di lese.

Bananer e blå.

Å husk bak enhver sterk influnser kvinne står en balleløs Durex, eller lignande tja-mann.

Ha ein fine lørdags Kveld!

Side-bloggen: Neida, me har ikje plutselig reist t Tyrkia, men det e ikje alt eg skrive så egne seg for almuen. Dette blogginnlegget e et sånt et. Någen få fekk det tilsendt ifjor, men ellers har det støva ner.Så når eg dele dette e det fordi eg tror du tåle å lesa den usminka sannheden. Då e du enten, ein trofast moddablogg leser, eller ein syge jæ*%#. Eller litt av begge deler.

Eg ville på Thai boxing men fredagen va udsolgt, så då blei det ein tur på kretsmesterskapet i ping pong heller.

Sport e sport ifølge billettkontoret.

Før me reiste ifjor forhørte me oss me folk om koss det e i Thailand. Ein ting gjekk igjen: ikje dra på Ping pong show. Så sende dokkor to trassige førti åringar på tur; klart me drog på ping pong show.

Eg e alt aent enn skinnhellige, å någen ganger kan både det, og Google, komma godt med. Du har to valg; dyr inngang, billige drinker, eller gratis inngang og skamdyre drinkar. Me gjekk for det fyssta, itte å ha pruta som to blodigler.

Di seie at disse Thaiane alltid smile, men det gjelde ikje disse titti-thai-tantene. Di står der med et blikk, tommare enn chang flaskå mi, og vrikke usynkront på inneøvehålet i ryggen, i utakt med musikken, som brøle ud fra någen høyttalere der diskanten blei sprengt under tsunamien. Di prøve så godt di kan å rista på Thai-tittså, som e innpakt i någe fra barna avdelingen på Hennes og Mauritz. Ikje møje bevegelse der heller.

Ting går inn, og ting går ud, av det helligaste på disse damene. Någen hamstre, någen kvitre, mens andre byr på heila gullfiskbollå.

Den der stakkars undulaten må jo ha blitt mørkeredde inni der, å strengt tatt hadde hu sikkert hatt plass t ein papegøye og. Hamsteren leida fortvilt itte hjulet, mens gullfiskane nok følte seg innesperra i ei bolla som vanlig.

Brazillian wax fremstår som verdens mest naturlige ting, med tanke på koss disse damene håndtere barberblader, røyga konne di og med pylsebrødet sitt.

Så e det hovednummeret, ping pong ballar. Et dusin ping pong ballar stappes opp i sylteglyfså, før di skytes ud ein itte ein i trynet på nysgjerrige indere. At du ser hu sleppe di ner i hånda, og knipse di rundt e bare ein bi-effekt av dyre drinkar, så gjør at me nok ikje va så skeive i skøytene så me burde vert.

Så ska det formerast. Ja, eller eg seie det så det e, pulas. Ein sleden svarte skai sofa komme på scenen, samen med ei liga sledå thai dama, og ein veltrente Thai-mann med gummipi** udpå ostepopen. I løbet av 5 minutt kjøres det på i alle mulige vinkler. Ansiktsuttrykket t hu damå e liga livligt som dronning Elisabeth, de siste 20 årå, hvis hu hadde tatt botox.

Publikum denne kvelden bestod av the usual og unusual suspects. Du hadde guttagjengen som va harde (pun intended) på body shots. Eg mistenke at det blei mer body, og mindre shots, og mindre baht ittekvert.

Så hadde du di nysgjerrige parå. Litt artigt å se koss enkelte guttar/menner slide med kor di ska se hen, med kånå på siå. Kånene derimot e som regel stive I blikket.

Det overraskende va kor mange indere som va der. Godt voksne par, å då snakke me eldre enn oss. Holy cow, dirty pigs, e det ikje det di seie i India?

Men t slutt; du vet du har et problem, når du går t gynekologen, og hen ber deg om å slutta å røyga…

Billettkontoret hadde ordna med billetter t ein klassetur, eller ekskursjon om du vil, idag. Me sko prøva å ver litt kulturelle  og “buddha-på så di seie i Sverige”.

Ein minibuss full av kinesere dukka opp t avtalt tid, å me tenkte, dette kan ikje gå gale. Men, som dokkor vet, dokkor så lese Norges 37.minst leste blogg. Det gjekk jo ikje på skinner.

Me sko besøga tri severdigheter; big Buddha, Wat Chalang tempelet og gamlebyen i Phuket.

Utsikten: Det fyssta di gjorde va å stoppa på ein sånn Instagram skrent, der det gjekk an å ta bilder. Her va der ein heile haug me landeveisrøvere så ville ha både ditt & baht. For eksempel måtte eg ud med ein hundrings for å holda ein ørn så skremte vettet av meg.

Big Buddha og Bøgga-Buddha: Neste stopp va Big-Buddha, som mest av alt kan sammenlignas med operahuset eller Torget i Stavanger, de har importert marmor fra Myanmar og Burma, for å bygga ein 45 meter høge, feide Buddha, å for sikkerhets skyld plassert an på toppen av et fjell. Men an va kule den altså.

Snabla kjekt: Videre stopte med ein sånn, visstnok, etiske babyelefant innhenging, der me måtte betala for maden di hadde kjypt t elefantane. Som takk kysste elefanten oss. Eg va ikje så veldig komfortabel med å få ein snabel i trynet.

Heng med, for dette blir bare verre

Munk museet: Wat Chalang tempelet va jo sikkert imponerande. Masse plastikk munkar i gull stod utstilt, å det mangla ikje på plasser å donera baht. Krematorium t munkene va liga stort så hovedbygget, så kanskje det forklare koffor me ikje såg ein einaste levande munk? Åsså hadde di ei kruttønna, hvis du betalte någen baht, va der ein så heiv fyrverkeri inni ei giga store tønna, så det smalt øve heile tempelplassen, å fyrverkeri luktå kom sigende us igjønå ei piba. Her va det forøvrig fritt fram for å ta bilder, i motsetning t neste stopp.

Det e ikje ekta gull alt så glitre: Guidene va så elskverdig å stoppa innom et tilsynelatende falleferigt skur i ingenmannsland. På innsiå va der ein gedigen gullsmed forretning. De insisterte på at det va billigt, å va bare strø om seg  med baht. De fraråda å bada med di flotte ringene og smykkene (fordi de va så flotte) eg tenke at di hadde blitt grønne bare di hadde sett et basseng. Me måtte for alt i verden ikje ta bilder her inne (sikkert for det det va et skur og någen konne bli frista t å bryda seg inn å stjele alle verdisakene)

Nå va de vel ferdige med sponsa stopp? Neida

Cash(ew) e king:: Neste stopp va ein cashew nøtt fabrikk. Eh javel? Det sa ikje Saga solreiser brosjyren någe om. Me følte oss Nøtt t å kjøba någe, men de hadde jo ikje chili nøtter eingang. Cashew nøtt fabrikken hadde voldsomt fokus på Cash. Mine cash.

Honningfellå: Galt blei t galnare, når bussen stoppa på ein biefarm. Eg konne vel ikje brydd meg mindre om bier. Sikkert interessant for de så e bifile. Itte ein omvisning kunne ein gå inn å kjøba all slags bi produkter, men itte den søte kløe komme den sure svien på pungen, nærmere bestemt pengepungen. Det va ein bismak av heila greiå. Småsoltne va med og så en bi-stro hadde gjort seg.

Endelig va det tid for gamlebyen, någe me hadde gleda oss te. Ifjor va med på marked der, det va heilt kaos, men nå va det ein vanlige dag. Me fekk 35 minutt og knapt nok tid te å drikka ei øl på ein av de mange koselige kaféene. Men der ska me nok tebage uden ein ventande turistbuss, så då ska dokkor få ein ordentlige rapport.

På vei hjem stopte di midt i ei rundkjøring og heiv oss ud av minibussen, mens kineserne fekk ver med videre, stapte oss inn i ein nye minibuss som omsider fekk oss tebage te hotellet.

Konklusjonen e at eg e mange erfaringer rikere, og ein god del baht fattigere. Di stedene me sko innom va greie, men di kunne styrt unna de der sponsa stoppestedene. Buddha me lukta luntå? Eg sidde igjen med ein bismak, å masse cashew nøtter, men heldigvis ingen ring.

Allerede andre kvelden havna me i Bangla Road, som mest av alt minne om Pride festival i Vågen på 17.mai Et sted der damer e menn, og menn e damer og adle e dridas.

Bangla road i Phuket e junior utgaven av Khao san Road i Bangkok, men gale nok.

Me satt oss på ein irske pub, med håb om at det konne ver sivilisert. Live musikk va der og. Et Thailandsk familieorkester beståande av Far-san, Thai-son og diverse andre familie medlemmer. Ønskekonsert og høy allsang faktor, men mest av alt “gjett sangen”. “Wind of change”, hørtes mest ud som “we love chang”, “I shot the sheriff” blei t “I shot some Sherry”, for ikje å glemme den episke cover versjonen av Metallica sin “Nutella el madrass”

Eg e og forundra over ein del av forretningskonsepteme her,  ein gjenganger e massasje & mopedutleie. Heilt naturlig. Syns jo og det e litt festlig at ein del pøbbar leie ud mopedar, men med tanke på at bensinen leveres i 1 liters glassflasker, så e det vel det sama så di bruge i drinkane.

Udøve det, så slide eg litt med de der Baht greiene, eg e ikje gått heilt i bahtman modus. ( pigade godt eg ikje e i Vietnam å betale med dongar, se for dokkor moddabloggen då, slenga rondt seg med dongar)

Men baht altså; eg får jo for meg at alt e så dyrt, men nå ska eg ver litt seriøse for ein gangs skyld. Igår sko me ha middag, eller det har me jo kver dag. Fant ein restaurant med gode omtaler på interweben. Forrett, to hovedretter, øl og vin. Te samen betalte me mindre enn to halve horn og cola på et hvilket som helst bakeri i Stavanger ( nærmere bestemt 250 kroner te samen for oss to). Men halvt horn med ost, skinka, piffi og varmt har de ikje forstand på her I Theeiland, ikje har de farsa heller, men t gjengjeld spele de møje creeeeedence.

Strøm e alltid interessant her i Theeeiland, iaffal nå når det e regntid. I natt har det vært ein storm så får høststormane hjemma t å minna mest om lett bris. Lyn og torden og spetakkel. Strømmen komme og går omtrent som norske politikere, inn, ut, frem tilbake og du vet aldri kor eller når du har det.

Det va ein ting eg glemte å ta med her om dagen, angående Gardermoen forresten, kom på det når strømmen kom og gjekk så an ville. Vet dokkor koffor Gardermoen hette Gardermoen? Det e fordi di har forkorta navnet fra heilGarder-ings-Moen, du vet at det går et  fly, men aldri ka tid…

Me hørres om litt, koss går det når me ska i tempel og møda Buddha?

Te tross for manglande servering på Sola, og et fly så letta itte det sko ha landa, kom me oss nå t Oslo omsider.

Der hadde billettkontoret ordna med et sånt et flyplass hotell der nåttå sko tebringas. Eg må jo innrømma atte eg e smått skeptiske te den slags fasiliteter, men valgte å ver positive.

Sjølvsagt virka ikje self check in maskinane, så me måtte stå i kø for å bli sjekka inn av ein halvautomat, og sjølsagt stod et heilt reisefølge fra Kina foran oss, leda av det så må ver den kinesiske utgaven av Gjert Ingebretsen. Makan t gestikulering og kjefting på alt og adle.

Lørdags morgen å reisedag fra Helgoland, eller teknisk sett Gardermoen. Å fly e liksom ikje det kjekkaste eg vet. Sedene e vonde, beinplassen e trangere enn blusen t Erna Solberg, og maden ville eg ikje servert t bikkjå eingang. Muligens t nabokatten, men ikje te bikkjå.

Har forøvrig et råd t adle så (vurdere å) reise med ongar i størrelse 6 år eller mindre, la di vpksa opp å ver aleina hjemma, evt lever di på kennel.

Når du så sedde deg i et fly, å vet at i denne makrellboksen ska du sidda i elleve timar, då ska du pigade ha takk. Belønning når me lande i Bangkok e at me får bytta t ein bitteliten makrellboks å fyga ein time t før me endelig e i Phuket. Då bør nudlene ver gode, for å sei det sånn.

Bare tanken på elleve-tolv timars fyging får meg t å se fram t ein reale Thai massasje. Her e det bare å slenga Baht på bordet å få det knødd.

Det der prøvde me ifjor og. Å disse thai damene e ikje så stive i engelsk, men eg va stive  ( i nakken) å ville ha det knødd. Koffor hu på død og liv sko ha meg t å ta av speedoen, ane eg ikje. Kånå låg på benken på siå, å itte ei stond sa hu så knødde meg “massage peeenis” eg blei litt satt ud, så eg lada så eg ikje hørte. Hu gjentok litt høgare “massage peeenis” eg smilte forsiktig.

Då smalt det fra benken på siå av “ka e det deu glise for, hu seie massage finnish”

Eg reiste meg opp og gjekk stille og rolige ud.

Nå e me vel på tredje dagen her, og eg føle meg som et stykke me kjød  (høyst sannsynlig av typen ruslebiff) e det ikje lommabogå så ska sugas for baht, så e det di der infernalske myggane så suge. Men egentlig e livet heilt ok

Då e feriefavoritten tebage, og ikje mindre enn 2 for 1 idag

  1. Thaisommer vol.2

    Liga sikkert så at juli kvelden komme tidligt på kjerringå, e det atte det regne kattongar i juli. Derfor passe det godt å ta ferie nå. Billettkontoret har åbna (å for di så ikje vet det, så e billetkontoret bedre kjent som kånå). Nå har det seg sånn atte billettkontoret va så fornødde med egen innsats i fjor, atte hu mer eller mindre trykte på Copy/paste, så då bler det Thaisommer vol.2 i år.

    Nå har det seg sånn atte eg såg Dagsrevyen i går, for å få med meg værmeldingå. Det e jo regntid i Theeeeiland, og tror du ikje Vidar Thaisen melde om regn i Theeiland òg? Nåja, det kan lett gå godt.

    Du vet atte i Theeeiland så gjør det ikje så møje om det regne litt, for som regel så bøtte det ner ein times tid, åsså skinne solå igjen. I mellomtiå finns det alltids ein bar, eller någe massasje greier å benytta. Eller någen vårrullar å trø i trynet.

    Konklusjonen e vel atte det tørraste du finne i sommar e moddabloggen.

    Theeeiland e forøvrigt et nydeligt land. Ikje minst e der møje live musikk på pøbbane.  Det går møje i Creeeeedence, «I did it Thai-way», «She`s so Thai» og «Thaiway to hell», men farsa e det dårligt med, og halvt horn med ost, skinka, piffi og varmt, det har di ikje ved på….

    Nå e kofferten pakka, sokkar og sandaler e klar, speedoane e nystrøgne, og myggsprayen e fyllt opp. Flybillettane e printa ut, å ligge samen med passet i reisemappå.

    Eg har ein leie tendens t å oppleva di merkeligaste tingå, og møda di merkeligste folkå på min vei. Kan någe gå galt så går det ofte galt, det e derfor liga sannsynligt så atte det komme t å regna videre i juli atte Norges 37. minst leste blogg komme t å slenga ut et og aent reisebrev underveis, så har du någe å gjør på, enten du slide med ei hetebølga i Spania, eller regne vekk på sørlandet.

    Udøve det vil eg bare ønska adle ein fortreffelige sommar
    —————————————————————-

    Del II: Flying start på ferien

    Eller full kræsjlanding fra start?

    Nei, så va tidå komt då. Kofferten pakka, 2 svere koffertar, billettkontoret,og meg sjøl stua inn i ein altfor liden Toyota. Det knirka og klaga i fjøringane, men me kom oss nå t Sola.

    Selvfølgelig va der det danskene kalle “kug i computeren”, så det å sjekka inn koffertane krevde ein IT-ingeniør med utvida EDB kurs, ittesom di sjølbetjente halvautomatane valgte å svikta. Men koffertane kom seg nå avgårde.

    Sikkerhetskontrollen gjekk uden di store tumultene, men litt sjau blei det jo, ittesom eg måtte ta av beltet, og når bokså datt ner, blei ikje hu sikkerhedsdamå så jysla imponerte.

    Me gjorde så me pleie, plasserte oss på pøbben sånn så man gjør når man ska reisa. Humøret va følgelig i ferd med å ta av, i modsetning t flyet så va forsinka.

    Sånn sett ska me ikje fyga videre før imårå, så ein halvtime tåle me. Flyet blei utsatt nok ein halvtime, men skitt au. Me feriepengene på konto e det bare å åpna kranene på flyplass pøbben. Høflige å greie så eg e, tog eg med meg di tomme glass bort, å spurte om eg kunne få bytta i någen med någe oppi, mot et drøyt mellomlegg. Løgnasen bag baren prøvde å ver morsomme, å påstod di hadde stengt klokkå 2105. Eg lo godt og gjentok at eg sko ha to guinness te. Løgnasen stod på sitt og hevda fortsatt at det va stengt. Då lo eg ikje. Eg holdt på å fyga i taget, i motsetning t flyet så ennå ikje har funnet veien t Sola.

    Så her sidde me då, så to tørrpinnar. Ska jo tross alt ikje ha det kjekt på ferie.

    Fortsettelse følger…..