Ka e greiå med gå på stranden? Å iaffal i syden? Kem velge frivilligt å torturera seg sjøl, når du kan ha det heilt fint med bassenget?
Fysst så må du pakka ein bag, med alt du KAN få brug for, så må du gå, eller ta taxi, t dette møkkastedet kalt strandå. Der finne du ud atte du har glemt solkremen, så du må inn på nærmaste strandbula å kjøba ein overprisa solkrem full av palmeolja, parabener og peanøttolja. Sikkert ispedd litt motorolja og dobbeldusch og. Den koste selvfølgelig nesten det sama så den der fancy piss-bruin tingen så kånå kjypte på taxfreen.
Så innser du atte di på stranden det e adle slags folk. Barnafamiliar med skrigande ongar, som fremstår rolige i forhold t ein kver gruppering av engelskmenn. Det e hu 60 år gamla FRP bruna, med røygestemnen så knakk ei halve med Jägermeister t frokost så sleppe hengepattene fri, og ler med ein gryntande, skingrande latter av alt den nye (rige) kjeristen seie. Der har du omgivelsane dine.
Den fyssta lediga solsengå du finne e på tredje rad mydlå disde karakterene. Allerede nå e sandalane fodle i sand.
Du legge deg ner i solsengå, og før du har fått bretta ud håndkleet får du ein to euros plastikk fodball i håvet. Det gjør ikje litt vondt, det e bare irriterande. Ein 9 år gammale trønderske ruslebiff komme vraltande bort og plokke opp ballen sin. Seie an unskyld eller sorry på gebrokkent trøndersk-brøndbosk-engelsk? Nei, han glise med kjeften så an ikje har vaskt itte den tredje sjokoladeisen an spiste på all inclusive buffetten, vel vidande om at idag sko familien ud av all-inclusive-kretsfengselet for å OPPLEVA någe.
Sanden sprute rondt an når an tar avgårde på ein måde så slår ud på richters skala, å du må rista håndkleet ditt FØR du har lagt deg ner i soldengå.
Endelig kan du legga deg ner, å det går under to minutt før Solsenge-San står på siå av deg. Han har holdningen t ein parkeringsvakt, å ska ha adle euroane du har. Solseng? 7 euro for kver av de halvødelagte solsengene. Vil du ha parasollen og, så e det ytterligare 5 euro. Å dette e billigt har eg hørt fra folk som har unngått charter livet, og befinne seg i Italia eller Marbella. Bra for meg.
Så komme der ei gammale kåna i fillete kler å robe å gaule om “melonas, melons, pine apple” hu selge frukt. Eg vil fader ikje ha frukt, om någe så trenge eg ei kalde.
Det vise seg å ver litt mer udfordrande. Det ligge ein strandbar 100 meter igjennom sand og folkehav, så selge lokale øl på tapp t blodpris, eller eg kan gå opp t supermarkedet 400 meter lenger opp, og kjøba ei billige øl så e varme før eg finne kånå igjen…
Nå e sanden på hendene, i håret ( hvis man har denslags) å langt oppe i speedoen.
Eg e så kokte atte eg må bada. Det blåa vannet ser innbydande ud. Det e selvfølgelig langgrunt, å du må bevega deg hundre meter udøve igjønå ein makrellstim av flydemadrasser, badedyr og ruslebiffen så nå har fått på seg dykkermaske. E du heldige klare du to svømmetak før du brase inn i ein engelskmann så e liga breie så an e høge.
På vei opp fungere saltvannet som superlim på de helsikkes sandkornå.
45 minutt itte e det bare å venda nasen tebage t hotellet, dusja av seg sanden og finna bassenget. I mellomtiå har någen reservert kver einaste solseng, som om det va plasser i livbåden på Titanic. Bruce Springsteen hadde vert imponerte øve kor fort arenaen fylles opp.
Eg gir opp denne dagen, går å sedde meg på ein folketomme kafé. Hu i disken ser at eg har hatt ein røffe dag. Hu servere meg ein iskalde halvliter, og ein perfekt cappucino med et smil. Eg sedde meg ner, tenke over dette og tar opp mobilen. Begynne å notera det som endte med å bli ein lange tirade om koffor eg hate sand og strender. Bortsett fra det; ha ein strålande dag, enten du e med bassenget, på strandå, på jobb, eller sidde på hyttå i høljregn å spele Yatzy på fjerde dagen på rad. Eg har tross alt bare I-lands problemer