(For nye lesarar; billettkontoret som omtales e altså kallenavnet på kånå)
Itte å ha tilbragt ein heller sløve dag med bassengkanten, fant meg å billettkontoret ud atte me sko slå ud håret litt på kvelden, å sjekka ud det berykta nattelivet her i Ayia Napa. Det gjekk ikje heilt itte planen.
Det va vel sånn i ni draget itte atte billettkontoret hadde spelt någe heslige, hardcore techno musikk ( tror hu pløyde igjønå heile mc music 4) for å sedda stemningen, mens me drylte nerpå et par baccardi breezere kver, før med fant ud atte me sko gå å få oss någe mad.
Me labba opp mot någe di kalle “the square” som visstnok e party kvartalet rett oppi gadå her. Men der va nesten ikje et menneske og se. Alt va stengd, å det minna mest om ein spøgelsesby, ein tanke eg sko omma t å angra på.
Valget av restaurant falt på ei klassiske gammale greske kro. Me bestillte diverse småretter som grilla fetaost, tomatsalat, souvlaki og pitabrød med tzatziki og delte ei gode flaska med rødvin.
Så va me klar for fest.
Når me kom ud av restauranten, va gadene forvandla t någe som best kan beskrivast som Russatidå kryssa med et raveparty midt på nittitalet eingang. Det krelte av ong(domm)ar, å eg kjente på giktå at eg trakk snittalderen betydelig opp.
Bassen dondra så grævligt, atte eg sko ønska eg hadde Tena på meg.
Det stora blandt ongdommen e svart og kvitt. Di har ikje kler med fargar. Det e kvide joggesko, svarte shorts og kvide t-skjorta så gjelde for guttane, og svart og kvitt undertøy e vel det mest dekkande så gjelde for jentene. Altså, någen av de skjørtå så disse jentene gjekk med, dekke mindre enn någen av trusene t Billettkontoret. Eg lure på om di gjør dette for å spara penger, det holde jo med håndbagasje for å pakka t 14 dager.
Lettare (kultur)sjokkerte måtte me komma oss ud av gadå litt. Då fekk billettkontoret øya på et sånt spøgelseshus. Du vett, sånn der du betale for å gå inn å bli vetta skremde. Plutseligt hadde billettkontoret ordna oss billettar. Å eg så syns adle skrekkfilmar e dridskomle. Eg sov jo ikje på to netter itte å ha sett Gremlins om igjen for tri år siden. Inn bar det, ein solide porsjon med euroar fattigare. Eg gjekk fysst, og billettkontoret gjekk bag å holdt hendene på skuldrene mine, før hu ittekvert klamra seg heilt innte meg, å det endte med atte eg måtte bera na på ryggen min. Det kom folk springande itte oss med knivar, det hopte folk med motorsag ud foran oss, det kravla rondt beinå mine, og det va babystemmar så skreig. Jo lenger inn i jævelskabet me kom, jo trangere blei gangane. Ikje atte eg e så breiskuldra, men mod slutten måtte eg vri skuldrene innover for å få plass. Plutseligt hopte djevelen sjøl med ljåen i håndå ud rett foran meg, og for andre gang denne kvelden ønska eg atte eg hadde hatt ein Tena på meg.
Vel ude av skekkens hus bevegte me oss litt lenger ner i gadå. Der va det nemligt ein irske pub med live musikk og greier. Guinness og GT hadde di og ( å heilt ærligt når eg va borte å bestillte så kjypte eg to Fernet og, for å roa nervene, men ikje sei det t billettkontoret for di kom aldri så langt så t bordet)
Klientellet bestod av 99% engelskmenn, å adle så har vert i Syden vett ka det inbebære. Samt meg og billettkontoret. Det va Sweet Caroline og Show me the way to Amarillo i (drita)full allsang, men endelig slapp eg å føla meg som syvende bestefar i huset.
Sånn forløp nå gårsdagen, eg må runda av nå, for eg må få bestilt meg ein prostata undersøgelse, og ta to paracet for å balansera gårsdagens Gin konsum. Ha ein strålande dag!
