Nå e eg sure. Hekkans Thailand. Ikje har di farsa. Ikje spele di någe creeeeedence.
Mygg e det versta. Di der infernalske småkrybå har forsynt seg så grådigt av beinå mine, atte eg vurdere å amputera di, å la myggen spisa restene óg.
Å det e varmt her. Hekkan så varmt. Det e varmt når eg står opp, og varmt når eg legge meg. Bade du i bassenget så e det varmt, og i sjøen e det varmare.
Det e klin kokos her. Alt lokte kokos. Solkremen lokte kokos, maden lokte kokos, og til og med pina coladaen så serveres i kokosnøtt lokte kokos.
Di skrige her. Som måger. Av og t når eg går på gadå her i Thailand, tror eg at eg e på Granka. Eg har jo tidligare hengt meg opp i WATERGYM hylingå. Å mens eg gjekk nerøve gadå, syns eg pigade eg hørte na, men hu ropte THAIMASSAGE. Tonefallet e dønn likt. Di burde sagsøgast for plagiat.
Di seie at dette e smilets land. Det gjelde ikje tuk-tuk-Tom på hjørna her me bor. Ein mer deprimerte og livsleie fyr ska du leida lenge itte. Men han får oss, om enn motvilligt, der med ska for ein neve med baht.
Bortsett fra det så har me det egentlig ganske fint. Ikje møje å klaga på altså, til og med EDB forbindelsen e någenlunde tilstede værende.
Ingenting vare evigt, og dagene her i Thailand e der ikje mange igjen av nå.
Denne ugå har blitt tilbrakt på et heller lokseriøst hotell, å bortsett fra baren, har det funka særdeles bra. Eg har derfor svikta dokkor moddablogg fans litt, bare for å nyda.
På vei hjemover stoppe me tri dager i Bangkok, så det bler nok gale, men før det litt tebageblikk.
På syndag va me nok eingang på marked, denne gang i gamlebyen i Phuket. Ei heile gada med mad, og all slags nips di ska selga. Kler, klokker og ting di har lagt på sløyden. Elefantar og buddhaer i all slags fasongar.
Det å gå som sild i ei tønna ner ei sånn ei gada i 30 grader e for toppidrettsudøvere. Någe eg ikje e. Så me fekk oss litt mad her, og litt mad der. Å det ska di ha, det e utroligt ka di diske opp med på det som bokstavelig talt må konna kalles gadekjykken. Gløm gladmaden, dette e det gladmaden sko ha vært.
Her om kvelden tog me turen inn t Bangla Road igjen, rett og slett for å ta oss ein fest. Det e forsåvidt og årsagen t atte det ikje blei moddablogg påfølgende morning.
Aussie pub, som e nettopp det, australske pub, e alltid ein gode start. Der traff me ein spinngalen amerikaner, som hadde solgt alt han eide og hadde, for å bo så lenge i Thailand så han konne. Foreløpig va det blitt 7 månedar. Samen med han, og ein Thailender, så ikje visste om han va mann eller dama, og fekk meg t å nynna på “Dude looks like a lady”, havna me på nattklubb.
Men la oss gå litt gjennom Bangla Road fysst. Enten du har vert der, hørt om den, eller lure på ka det e, ska eg forsøga å gje deg et visst bilde. Bangla Road ligge midt i Pattong. Det e ei gada, som iaffal på kveldstid e bilfri, å den e rundt 400 meter lange, i tillegg e der masse sidegader. Ei gada så aldri sove.
Det e barar, disco, fake sko, cannabis udsalg og generelt alt som e gale. For ikje å nevna ping pong show, og det som verre e. Og i kver ende av gadå burger king og kebab. Som ein visse rally sjåfør ville sagt: it’s not only, only baht, baht. Men har du baht, så e alt muligt.
Å kjærligheden blomstre i denne gadå. Mydlå gamle menner og unge damer. Tjukke og tynne, å det har sjølvsagt ikje någe med baht å gjør..
Tebage t denne nattklubben, der me endte opp med å leia et bord på et avgrensa område, samen med han spinngalne amerikaneren, og thai gutten så va mest dama, men ikje heilt. Der dukka det opp någen kjende av di. Ein brite? Som visstnok va musiker. I så tilfelle vil eg tippa at han hadde lagt filmmusikken t Breaking Bad, eller trainspotting, om han hadde vært gammale nok. I tillegg t ein lokale småkjeltring som nok hadde sett ein mafiafilm eller to for møje. Sånn kan det gå, og sånn gjekk det og. Eg syns jo sånt e spinnløye, å møda all slags rare folk, og av og t røvere.
På vei inn måtte me levera någen påsar med någe me hadde handla i ein slags garderobe. Koffor di har garderobe undres eg over, det e ikje som om någen komme med ullfrakk i 30 grader. Uansett, me hadde lide tro på at me kom t å se di igjen. Men når me svimla ud ein del timar seinare, joda, då stod di å leverte oss dette.
Ein ting så har overraska positivt, e kor ordna forhold der e i dette landet. Du hørre så mange skrekk historiar. Om luring, fiksing, triksing, og det som verre e. Om taxier så kjøre omveier via gullsmedar osv. Itte snart to og ei halv uga e det kun positive opplevelsar. Ikje tro på alt du hørre, med mindre du har lest det på moddablogg.
