Me hadde ordna oss bord på ein av di bedre snack barane på Granka. Det va vel helste ein restaurant. Det va i alle fall sånn di oppførte seg når eg kom spankulerande i di nye crocså mine. Det va visst ikje fint nok, så eg måtte løyba ner på senteret derane å kjøba meg et par mokkasiner. Svette og fæle kom eg tebage med skinnande nye mokkasiner, å tror du ikje atte eg fekk beskjed om å knappe igjen et par knappar t på Flamingo skjortå mi? Den svarta med silkeskjortå med rosa flamingoar? Ser du ikje den feida gull lenkå eg nettopp har kjypt eller? Ska eg ikje få flæsha den?
Nok om det, me fekk et bord innerst i lokalet. Rett med kjykkenet derane. Liga greit, kem vil vel sidda med vinduet og se udøve havet, det e jo bare blått uanasett. Å di så sidde der får kveldssolå i trynet uansett.
Menyen stod på spansk, eller fransk eller någe, men eg e jo ein verdensborgar, så det gjekk helste fint. Eg syns det va litt plagsomt for di hadde ikje bilde av maden i menyen, sånn så di seriøse har. Di hadde någe filet- mignon, å det e jo det som hette fläskstek, altså ein gode svinabiff med mignon, som altså e champ-ignon. Eg sporte for ordens skyld; it is fläskstek? Å så lenge kelneren ikje sa no-no, så visste eg atte dette blir bra, I wil lhave the fläskstek- filet without mignon- no sopp. «Soupa cebolla for starters?» sa kelneren. Si, fläskstek with cebolla, det betyr jo løg. Eg e jo ikje heilt løg i spansk. Så vettu; spør han meg: «what potatoes, canary potatoes?» «Yes, yes» svarte eg å nikka. Ka e vel bedre enn syden påmm fritter t svinasteigå?
Når maden kom på bordet, så måtte eg lera han ei leksa. Fysst så kom han med ei skål med suppa. Eg hadde jo ikje bestillt forrett, så det va sikkert någe di spanderte tenkte eg. Men eg måtte fint roba kelneren tebage, «kelner, kelner der e et ostasmørbrød i suppå mi!» tror du ikje di hadde myssta et heilt ostasmørbrød neri suppå? Eg ba han ta den med seg å kyssa seg i kaviarkrysset. «No beluga» sa han bare, å rista på håvet.
Ja, ja, middagen kom itte møje om og men. For det fyssta, det der kjødet såg jo ut som gilde kjyddeig, før det blir kverna, åsså me ein heile haug med sopp, som eg ettertrykkelig hadde sagt atte eg ikje ville ha. Salaten va heilt itte bogå, stjerneforma agork bedar, kinakål, og ein skrinne appelsinbåd- terningkast 6. Men så va det potetene då- altså eg bad om kanaripoteter, å hør nå her, eg har spist påmm fritt på Granka siden forrige årtusen. Tjokke gode påmm frittar, så e gyldne og sprø udpå, og varme og myge inni. Å med bernes saus i ei skål på siå. Ka tror du di kom med her? Runde poteter, knapt større enn ei drua. Ikje hadde di hatt giddå t å skrella di heller. For å skjula marekkelset, hadde di helt over någe så ligna på spaghetti saus. Hallo? Eg ska ha poteter, ikje pasta, då hadde eg gått på ein italienske restaurant.
Eg forstår jo atte det kan vera litt vanskeligt for ein spanske kelner, så sikkert ikje har gått på någe aent enn danse skole, å servera mad fra ein franske meny. Hvertfall når sånne verdensvante folk så meg komme inn..
Itte å ha fordøyd det så gjekk an å spisa ( Kånå sin mad va bedre, så me delte heller den. ), så kom di inn der med någe galliano hotshot å greier. Så va det tid for regningen. Eg toror det va någe gale med kassaapperaturen dis, for totalbeløbet, der det ska stå pesetas, så kom det bare ein E med streg igjønå. Eg tror di fatta atte di hadde drede seg ut med både suppå, fläsksteken og potetene, for 120 pesetas bevise at Granka ennå e billigt. Eg slengde på ti pesetas ekstra, å kelneren blei så vill av glede atte han sprang itte drosjen å hamra på vinduene itte å ha sitt den rause tipsen min. Men poteter, det hadde han ikje ved på…
