Billettkontoret hadde ordna med billetter t ein klassetur, eller ekskursjon om du vil, idag. Me sko prøva å ver litt kulturelle og “buddha-på så di seie i Sverige”.
Ein minibuss full av kinesere dukka opp t avtalt tid, å me tenkte, dette kan ikje gå gale. Men, som dokkor vet, dokkor så lese Norges 37.minst leste blogg. Det gjekk jo ikje på skinner.
Me sko besøga tri severdigheter; big Buddha, Wat Chalang tempelet og gamlebyen i Phuket.
Utsikten: Det fyssta di gjorde va å stoppa på ein sånn Instagram skrent, der det gjekk an å ta bilder. Her va der ein heile haug me landeveisrøvere så ville ha både ditt & baht. For eksempel måtte eg ud med ein hundrings for å holda ein ørn så skremte vettet av meg.
Big Buddha og Bøgga-Buddha: Neste stopp va Big-Buddha, som mest av alt kan sammenlignas med operahuset eller Torget i Stavanger, de har importert marmor fra Myanmar og Burma, for å bygga ein 45 meter høge, feide Buddha, å for sikkerhets skyld plassert an på toppen av et fjell. Men an va kule den altså.
Snabla kjekt: Videre stopte med ein sånn, visstnok, etiske babyelefant innhenging, der me måtte betala for maden di hadde kjypt t elefantane. Som takk kysste elefanten oss. Eg va ikje så veldig komfortabel med å få ein snabel i trynet.
Heng med, for dette blir bare verre
Munk museet: Wat Chalang tempelet va jo sikkert imponerande. Masse plastikk munkar i gull stod utstilt, å det mangla ikje på plasser å donera baht. Krematorium t munkene va liga stort så hovedbygget, så kanskje det forklare koffor me ikje såg ein einaste levande munk? Åsså hadde di ei kruttønna, hvis du betalte någen baht, va der ein så heiv fyrverkeri inni ei giga store tønna, så det smalt øve heile tempelplassen, å fyrverkeri luktå kom sigende us igjønå ei piba. Her va det forøvrig fritt fram for å ta bilder, i motsetning t neste stopp.
Det e ikje ekta gull alt så glitre: Guidene va så elskverdig å stoppa innom et tilsynelatende falleferigt skur i ingenmannsland. På innsiå va der ein gedigen gullsmed forretning. De insisterte på at det va billigt, å va bare strø om seg med baht. De fraråda å bada med di flotte ringene og smykkene (fordi de va så flotte) eg tenke at di hadde blitt grønne bare di hadde sett et basseng. Me måtte for alt i verden ikje ta bilder her inne (sikkert for det det va et skur og någen konne bli frista t å bryda seg inn å stjele alle verdisakene)
Nå va de vel ferdige med sponsa stopp? Neida
Cash(ew) e king:: Neste stopp va ein cashew nøtt fabrikk. Eh javel? Det sa ikje Saga solreiser brosjyren någe om. Me følte oss Nøtt t å kjøba någe, men de hadde jo ikje chili nøtter eingang. Cashew nøtt fabrikken hadde voldsomt fokus på Cash. Mine cash.
Honningfellå: Galt blei t galnare, når bussen stoppa på ein biefarm. Eg konne vel ikje brydd meg mindre om bier. Sikkert interessant for de så e bifile. Itte ein omvisning kunne ein gå inn å kjøba all slags bi produkter, men itte den søte kløe komme den sure svien på pungen, nærmere bestemt pengepungen. Det va ein bismak av heila greiå. Småsoltne va med og så en bi-stro hadde gjort seg.
Endelig va det tid for gamlebyen, någe me hadde gleda oss te. Ifjor va med på marked der, det va heilt kaos, men nå va det ein vanlige dag. Me fekk 35 minutt og knapt nok tid te å drikka ei øl på ein av de mange koselige kaféene. Men der ska me nok tebage uden ein ventande turistbuss, så då ska dokkor få ein ordentlige rapport.
På vei hjem stopte di midt i ei rundkjøring og heiv oss ud av minibussen, mens kineserne fekk ver med videre, stapte oss inn i ein nye minibuss som omsider fekk oss tebage te hotellet.
Konklusjonen e at eg e mange erfaringer rikere, og ein god del baht fattigere. Di stedene me sko innom va greie, men di kunne styrt unna de der sponsa stoppestedene. Buddha me lukta luntå? Eg sidde igjen med ein bismak, å masse cashew nøtter, men heldigvis ingen ring.