Moddablogg

Det vise seg atte siden påsken ifjor, så har snitt alderen på turistasane her gått opp fra pommes frites og dadler med bacon, te snitter og svisker.

Di fleste gamle folk e hyggelige, men det eina norska (selvfølgelig) paret, så lagte ein scene med bassenget her om dagen,va alt aent enn det.

Di va vel rundt sytti pluss. Maen mistenke eg at va pilleavhengige. Av typen Viagra. Alt va stivt. Blikket va stivt, ryggen va stive og beinå va stive. Muligt han va stive i engelsk óg, itte ein stive drink. Men adle har jo et svakt, eller slapt punkt. Det va ikje håndleddå hans hvertfall, for di og va pinnstive.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kånå må ver det suraste eg har sett. Eg observerte di ein del udover dagen for det e ofte det eg gjør, å hu smilte ikje eingang. Hu sprada rundt i ei bikinitrusa så mista elastikken omtrent på den tiå kvinnfolk dreiv å brant BHar i Norge. Å det va sikkert det hu hadde gjort med bikinitoppen, eller så glømde hu an igjen på Mallorca i 1984, og har aldri tatt seg råd te nye. Så topplause va hu. Hu gjekk der å vifta med to godt brukte filterpåsar av den brune, resirkulerte typen.

Disse to sjarmørane fant ud atte di sko bada, og begynte å kjefta på någen ongar så lekte rondt badetrappå. Di måtte se t flytta seg, så folk så va dårlige t beins konne komma udi hurta di mens di vifta med swix gåstavane sine.

Adle tri hønene i hønsesalaten stokke litt om på ordå. Di bakke snaglengs, di he Jonne Fesus, og kjenne Heorg Gøyland personligt, å me ska ikje skua hunden på hårå, eller skua kuå på hornå, så det blei sagt her, men eg mistenke at ein store del av di tilårskomne nordmennene her har gått samtlige Sesilåmi.

Nå så Sesilåmi e ein saga blott, har di begynt å reisa t Granca i påsken. Premium medlemskabet i skiforeningen har di beholdt. Di har faltisk med seg langrennski så di står på terrassane og smøre. Stavane derimot, di e flittigt i brug. Det e så møje stavar på kryssord og tversover, atte eg føle meg som Karsten Warholm bare eg ska t bassenget. Åsså går di rondt med stavane. I fjellet. Og på restaurantane om kveldane.

Han stive maen te hu sura med kaffifilterå stod å smørte to par ski på terrassen. På sine la han lag på lag med glider øve heila fjølå, på hennes va det glider i endene, men hu har sverga te klister og klabbeføre på midten siden syttitalet. Det bler ikje någe tur i Hakkadalen der, for å sei det sånn.

Her den eine kvelden va der ein sylvhårete norske mann, med stavar, så spigra engelsk med ei unge servitrusa, på jakt itte tips. Han sporte om hu va interesserte i å se staven hans. Det endte med atte knyttneven hennes gav han et godt tips: vend om i tide, det e ingen skam å snu.

Igår meldte Tigermor og Tinder-Tantå sin ankomst utrolig nok. Tinder-Tantå va i sjekke modus allerede på Sola Flyplass, å klarte imponerende nok å sjekka inn, heilt smud, visstnok.

Me gjekk for å spisa någe Tapas, å der hadde di iaffal bilder av maden på menyen, så det va ryddigt. Haugar å lass med mad kom inn, å ikje minst brød. Det va så møje brød atte det fekk meg t å tenka på an Jesus der på påskaftå, for han og dreiv vel med någe fisk, og vifting av loff?

Di hadde grillspyd med pylser, så eg såg for meg gilde grillpylsa og kjyddpylsa, men det med fekk va någe sånn atcho-rizzo pylser. Eg blei litt snøden, for eg ville ha kjyddpylsa. Kjydhandler Haaland; legge dokkor te to kjydpylser med alt t farsa bestillingen min neste syndag?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Patata Brava va ikje møje å roba bravo for. Tror du ikje du hadde skåre opp potetene, å det så sko ver ketchup va jo skamsterkt.

Der e någen fordeler med å skriva blogg. Reisefølget hørre jo ikje itte, eller bedre sagt di hørre lide adle tri. Vel e di kvinnfolk, men disse tri hørre ikje det di vil hørra eingang. E der någen så vet om ei tegnspråk ordbok på norsk-spansk på nettet?

Videre gjekk turen t Havana, så e ein engelske pøbb. Koffor di velge å kalla pøbben opp itte et badeland så gjekk konk for tjue år siden e et mysterium, men det e liga foktigt. Di fra Syden e pigade ikje heilt gode.

Di har levende musikk på Havana. Eg prøvde å se kem så spelte, men på bordet foran satt der ei någe fyldige britiske dama på ein barkrakk. De edlere bak-delene la seg elegant over barkrakken, omtrent som lokket på ei marsipankaga, og blokkerte utsikten. Ittekvert seig hu så langt ner på stolen atte eg såg disse to spanjolene så prøvde å se ud som Wham! (Du vet, George Michael og han andre. Va det Askil Holm?) Danse trinnå plokte di opp på Step In på 90 talet. Du vet; sida t sida me høge kneløft. Kombiner det med Køntri roads take me home, å du har ein kombinasjon på nivå med frukt, nøtter og sjokolade….

Då va med halvveis i ferien, og sammensetningen av reisefølget endres. Dotterå mi har fått nok av å henga med foreldrene ( det e jo litt slidsomt å reisa på ferie med ein sånn influensar så meg)så Billettkontoret har ordna med ein returbillett t na.
Nå tenke dokkor sikkert atte meg å Billettkontoret ska kosa oss aleina ei uga, men neida, for atte dotter mi ska komma seg hjem, så må det jo komma ein fygemaskin ner for å hente na, og ombord i den e Tigermor og Tinder-Tantå så nå ska me henga med di, så sånt kan det fort bli mer moddablogg av
Kossen di to totle hønene ska manøvrera seg igjønå innsjekk, sikkerhedskontroll og alt så følge med bler spennande.
Ikveld bler det nok ein tur innom den lokale pøbben, Havanna. Der e underholdningå upåklagelige, på popanlegget spele di  Tom Jones melodiar som synges av Shaman Durek sin ukjente tvillingbror Durex mens blåhårte kåner svinge seg i åletrange kjolar som egentlig sko hatt rosemønster men som fullt utstrakte ser mer ud som annemoner.. rundt bordene bestilles det “airisj kåfi” med røygestemme, mens stadig flerne robe på Durex atte han må spela någe CREEEEEDENCE.
Det va det eg rakk idag, nå e t tid for WÅÅÅTER GYM,  før happy hour og bingo

Me hadde ordna oss bord på ein av di bedre snack barane på Granka. Det va vel helste ein restaurant. Det va i alle fall sånn di oppførte seg når eg kom spankulerande i di nye crocså mine. Det va visst ikje fint nok, så eg måtte løyba ner på senteret derane å kjøba meg et par mokkasiner. Svette og fæle kom eg tebage med skinnande nye mokkasiner, å tror du ikje atte eg fekk beskjed om å knappe igjen et par knappar t på Flamingo skjortå mi? Den svarta med silkeskjortå med rosa flamingoar? Ser du ikje den feida gull lenkå eg nettopp har kjypt eller? Ska eg ikje få flæsha den?

Nok om det, me fekk et bord innerst i lokalet. Rett med kjykkenet derane. Liga greit, kem vil vel sidda med vinduet og se udøve havet, det e jo bare blått uanasett. Å di så sidde der får kveldssolå i trynet uansett.

Menyen stod på spansk, eller fransk eller någe, men eg e jo ein verdensborgar, så det gjekk helste fint. Eg syns det va litt plagsomt for di hadde ikje bilde av maden i menyen, sånn så di seriøse har. Di hadde någe filet- mignon, å det e jo det som hette fläskstek, altså ein gode svinabiff med mignon, som altså e champ-ignon. Eg sporte for ordens skyld; it is fläskstek? Å så lenge kelneren ikje sa no-no, så visste eg atte dette blir bra, I wil lhave the fläskstek- filet without mignon- no sopp. «Soupa cebolla for starters?» sa kelneren. Si, fläskstek with cebolla, det betyr jo løg. Eg e jo ikje heilt løg i spansk. Så vettu; spør han meg: «what potatoes, canary potatoes?»  «Yes, yes» svarte eg å nikka. Ka e vel bedre enn syden påmm fritter t svinasteigå?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Når maden kom på bordet, så måtte eg lera han ei leksa. Fysst så kom han med ei skål med suppa. Eg hadde jo ikje bestillt forrett, så det va sikkert någe di spanderte tenkte eg. Men eg måtte fint roba kelneren tebage, «kelner, kelner der e et ostasmørbrød i suppå mi!» tror du ikje di hadde myssta et heilt ostasmørbrød neri suppå? Eg ba han ta den med seg å kyssa seg i kaviarkrysset. «No beluga» sa han bare, å rista på håvet.

Ja, ja, middagen kom itte møje om og men. For det fyssta, det der kjødet såg jo ut som gilde kjyddeig, før det blir kverna, åsså me ein heile haug med sopp, som eg ettertrykkelig hadde sagt atte eg ikje ville ha. Salaten va heilt itte bogå, stjerneforma agork bedar, kinakål, og ein skrinne appelsinbåd- terningkast 6. Men så va det potetene då- altså eg bad om kanaripoteter, å hør nå her, eg har spist påmm fritt på Granka siden forrige årtusen. Tjokke gode påmm frittar, så e gyldne og sprø udpå, og varme og myge inni. Å med bernes saus i ei skål på siå. Ka tror du di kom med her? Runde poteter, knapt større enn ei drua. Ikje hadde di hatt giddå t å skrella di heller. For å skjula marekkelset, hadde di helt over någe så ligna på spaghetti saus. Hallo? Eg ska ha poteter, ikje pasta, då hadde eg gått på ein italienske restaurant.

Eg forstår jo atte det kan vera litt vanskeligt for ein spanske kelner, så sikkert ikje har gått på någe aent enn danse skole, å servera mad fra ein franske meny. Hvertfall når sånne verdensvante folk så meg komme inn..

Itte å ha fordøyd det så gjekk an å spisa ( Kånå sin mad va bedre, så me delte heller den. ), så kom di inn der med någe galliano hotshot å greier. Så va det tid for regningen. Eg toror det va någe gale med kassaapperaturen dis, for totalbeløbet, der det ska stå pesetas, så kom det bare ein E med streg igjønå. Eg tror di fatta atte di hadde drede seg ut med både suppå, fläsksteken og potetene, for 120 pesetas bevise at Granka ennå e billigt. Eg slengde på ti pesetas ekstra, å kelneren blei så vill av glede atte han sprang itte drosjen å hamra på vinduene itte å ha sitt den rause tipsen min. Men poteter, det hadde han ikje ved på…

Neida, så va avreise dagen komt, å tror du ikje galskaben begynte allerede på Sola?  Meg, billettkontoret og dotter våres, hadde oss ei obligatoriske øl ogquiz, og på naboboret satt der ein enslige jærbu, eller JÆRBU, så me kom i prat med. Steinvaska dongeri, skinnjakke og mokkasiner. Tendenser t hockey pels. Så kav jærske at han må ha vært fra Vigrest eller Podlest. Å nå sko han t Theiland aleina. Sko visstnok i ‘bryddlaub’ t ein kompis så sko gifta seg derane i Theiland, me ei ‘nerante dær’.
Han konne fortella det atte han hadde ringt, jada ringt TUI, å forlangd ein billett t Theiland, men han måtte heim om onsdagen for på torsdagen sko han på ‘arbai.’
Altså, sjøl billettkontoret e mer digitale enn å telefonera t TUI. Kem så ringe TUI? Har TUI et telefonnummer lenger?

Nok om det, med kom oss ombord i fygemaskinen, å der kom den fæle stemmen på di dårlige høyttalerane: “this is the captain speaking”. Du vet atte her komme det sjelden gode nyheder.

Ladies å jente-menn velkommen te Saga Solresor. Dette marerittet av ein flytur komme t å ta 4,5 timer av livet ditt, dette e timar du aldri får igjen, fortsatte kapteinen

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For det atte halva Europa vil på påskeferie akkurat idag, så har me bestemt at dokkor får komma ombord, men me drøye avgangen ein gode halvtime. Et lide råttent påskeegg der altså.

Selvfølgelig kravla det ein høylytte, snottete onge på rekkå fremforbi, så konstant lurte på om me snart va framme, t tross for atte me ikje hadde letta eingang. Då vet du at du kan drida flatt i den planlagte kvilen, å at flyturen bler lange.

Så va det tid for flyvertinnene å skinna. Den innøvd koreografien om kordan du ska te deg hvis flyturen ikje går itte skjema.
Altså, hvis ein flytur går åt skogen, så tenke eg at bedane e større i ein tomat makrell boks. Å bortsett fra at redningsmannskapene har ein lettare jobbe å skraba opp halve kropper enn heile, så har vel sikkerhedsbelte i fly liden praktisk betydning. Men heldigvis gjekk det godt.

Eg fant fram headsettet, fyrte på någe creeeeedence derane, og aktiverte wife cancelling modus.

Tror du ikje då atte han på raden bag pikka meg på skulderen. “Javel, ska sei, ude å fyge?” “Ja altså me sidde jo på et fly, så det e liksom litt av ideen”. Nå e det jo ikje uvanligt å treffa kjentfolk på et fly, å det e alltid hyggelig å ha flerne å drøsa med.

Åsså va det jo et salig mas om tebud på øl, sprit og sigaretter. Mad, øl, kaffi og servering av det mesta. Men ærlig talt Norwegian, kylling, spansk omelett og pibbarsaus e godt kver for seg. Kombinasjonen e vel kanskje ikje det så gjer dokkor ei Michelin stjerna?

Nå va me tri i reisefølget, pluss han overivrige ongen foran oss, og kjentfolk bak oss, men sånn e det ikje alltid. Ofte så sidde du to i reisefølge, åsså plassere di ein så burde hatt ett og et halvt sede aleina, helst i midten. Å han sovne alltid ( ofte på min skulder) ka e det så gjør atte det e sosialt akseptert å soggla på fremmande folk på fly? Det har eg aldri forstått. Heldigvis våkne di alltid når brennevinstrallå tar ein runde…

Åsså e der ein ting t så må adressarast, klapping. Me reise me norwegian, det e rutefly. INGEN ska klappa når me lande. Det e ikje 80 talet lenger. Å det e ikje charterfly. Eg velge rutefly for å sleppa klapping. Å så flinke (auto)pilot. Han gjør bare jobben sin, slutt å klapp.

Altså, 29.februar e liga meiningslaust så Fruktnøtt, ananas på pizza og Kremtopper. Det e den dommaste dagen någen har lagt.

November og desember e fine måneder. Gleda seg t jul, gode mad, møje så skjer. Januar derimot, e eg ikje så fæn av. Det e mørkt, kaldt, surt og regningane hagle inn. I tilbudsavisene e det bare frukt og grønt og sunne ting. Åsså e det kanontilbud på TV og stereo og andre ting, så ingen har råd t i januar uansett.

Februar e bare ein vonde forlengelse av januar, og ein i udgangspunktet unødvendige måned. Ubrugelige. Heldigvis e det bare 28 dager med lidelse før me komme t mars.  4. År. Då begynne det å bli vår, å me kan gleda oss t lysare dager, varmere ver, og alt det kjekka så ligge foran oss. I mars-april-mai komme helligdagene oftare enn arbeidsdagene, det e nesten så eg bler relegiøse.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men kvert fjerda år så komme altså denne forbannade skuddårsdagen. 29. februar, ein vonde forlengelse av den vonde forlengelsen.

Den videnskabelige forklaringen e atte moder jord e litt trege, å bruge 365,24 dager på å vase ein runde rundt solå ( et tropisk år kalles det, men kor tropisk e egentlig februar?)

Kalenderen e jo egentlig ein snodig samenskrudde ting; februar har 28 dager (eg nekte å annerkjenna 29.februar), aenkver måned av di andre e 30 og 21 dager, med unntag av juli og august, som e to påfølgende måneder med 31 dager. Heldigvis lerte me å tella på knogane på barnaskolen, eller så hadde det gått i surr. Men du vet sikkert ikje koffor juli og august, to måneder på rappen, har 31 dager, å februar e avspiste med 28 dager.

Det har seg nemlig sånn atte februar opprinnelig hadde 29 dager (30 i skuddår), juli 31 dager og august (som då ikje hetta august) hadde 30 dager. Juli e oppkalt itte julius Cæsar, og når keiser Augustus sko få sin egen måned, så ville han og ha 31 dager, så han knabba ein av februar. Men det va før vår tid, og 28 dager e mer enn nok i februar om mei kje ska ha den der skuddårsdagen. Ananas på pizzaen dagen. Stangselleri dagen. Kylling bacon dagen.

Så; kordan ska me løysa dette? Det e jo egentligt enkelt. Me knabbe skuddårsdagen fra februar, og legge den t juni. (Måneden som e oppkalt itte juni Anker-Hansen, det e jo ikje tilfeldig atte det hette hotel CÆSAR) På den måden får me 31 dager i både mai, juni, juli og august. Om våren og sommaren, når det e lyst og varmt, å ingen har lyst på Fruktnøtt. (Husk at ein tjueniende dag i februar øke muligheden for salg av Fruktnøtt, og e med på å bidra t å holda den i sortimentet)

E der någen så kjenne ein gode kirurg forresten, eg sko hatt flytta litt på någen knogar…