Idag vil eg bruga spalteplass på å hedra någen kverdagsheltar. Samfunnstøtter, mennesker så sprer kunnskab og visdom på det store internettet. Mennesker som dele av sin enorme kunnskab om viktige temaer.
Ja, eg sikte t ordentlige influensere. Ikje sånne så meg, så potle med Norges 37. minst leste blogg, nei, de så har sytten tusen følgere på tuk-tuk, snabb-chat eller ins- ins-instagram.
De, så itte å ha vert støttemedlem på treningssenter i ein måned, bler treningsinfluensere, eller di så har vert på ein friluftsgudstjeneste å ser lyset, å ska omvenda verden. Eller har lagd ei Toro kaga, og ska lera deg om sunt kosthold, eller di så har gått t psykolog ti ganger og plutseligt ska behandla, og fiksa adle andre.
I kvert et innlegg så må du bruga den der løgne firkanten, sånn hasjtagg med mest mulig oppmerksomhedsskabande ord. For eksempel,hvis eg e grævla redde for geiter, så konne eg skreve #escapethegoat , så ville adle så e redde geider fått det opp på siå si. Dette e kjempesmart, hvis du vil atte folk ska trykka “liker” på det du lerje ut av deg. Åsså blir det masse oppmerksomhed rondt geitefrykt.
Disse menneskene e det mange av, og di skremme meg. Spandere du någen skarve tusenlappar så får du kjypt tusenvis av følgere (som rett nok ikje e ordentlige mennesker, men hey, ein like e ein like) å plutseligt fremstår du med troverdighet.
Det fina med å ver innholdsskaper, e jo atte det e enveiskjøring, eller einveisskommunikasjon. Ingen PFU så kan fella deg, å lige du ikje responsen, ja så kan du stemme inn,og ud, kem så får lov å følge deg, eller kommentera det du legge ud, litt sånn så Farmen og Torpet.
Åsså eie me jo adle vår egen sannhet. Hvis eg meine at Fargegadå e grå og trist, så kan eg posta et svart kvitt bilde av Fargegadå, å kalla den grå og trist, for det e min sannhed. Så bare stenge eg kommentarfeltet for adle så ikje ser det sama så meg. Genialt, for då e det jo plutseligt fakta.
Men altså, det atte folk kan melda det så passe di, når det passe di, og fremstå som om di har peiling e litt skremmande. Se på deg sjøl, du så lese dette; du får jo med deg ka eg skrive. Så eg erklære herved at internet e ein flopp, og har ikje komt for å bli. Fra nå av sendes moddabloggen ud som kjedebrev i posten, hvertfall når eg får nok følgere t å dekka portoen. (Spons av frimerker @posten?)
Men slapp av, eg ska hverken omvenda deg, fiksa deg, eller påvirka deg. Kanskje eg får deg t å smila litt, kanskje til og med le. Eller tenka bittelitt. Det va ikje meiningå i så fall, blokker meg gjerna! Eller kanseller meg om du føle deg krenka.
Eg gjør meg jo best bag tastaturet, eller på radio. Bilder egne seg ikje på trykk. Men eg lar meg imponera øve kor utrolig flinke spesielt de damene så har influensa dilla, e t å ta bilder av, og filma seg sjøl. Enten i ein litt sleden treningstights, eller i ei snekkerboksa å ikje så møje aent. Alt i kunsten/oppmerksomheten og liker-klikkenes navn.
Så, hvis någen for eksempel ein eller aen, med eller uden sommarkropp, adressere någe, ja då komme innleggå som når flest på adle sosiale flater. Buhu. Stakkars meg. Eg e et offer, men eg e så sterk og modig og står frem. Ingenting får mer oppmerksomhed enn det! Fyr laus. Hjertene hagle i kommentarfeltet, og avsender svare med hjerter, og følge det opp med innlegg der de på kryptisk vis angripe alt og adle så ikje meine det sama så di sjøl. Samt et og aent sponsa innlegg fra ein lommetørkle t 7000 kroner produsent.
Men at folk legge ut innlegg, med “profesjonelt” innhold om ernæring, helse, trening, sykdom eller andre ting, uden å ha ein formell kompetanse, det e skummelt! Å nettet e fullt av den slags, og ikje minst fullt av folk som tror på alt di lese.
Bananer e blå.
Å husk bak enhver sterk influnser kvinne står en balleløs Durex, eller lignande tja-mann.
Ha ein fine lørdags Kveld!
Du e nå herlige
